Norge som kolonimakt!

Stein Brubæk fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag fikk reisestøtte fra NSF til å delta på Verdens Sosiale Forum (WSF) 26. - 30. april i år. Her er hans oppsummering av de viktigste momentene fra WSF og hva dette forteller om Norges rolle i verden og sosiale begevelsers rolle.

Historien deler ut liten ære til de nasjoner som forgriper seg på andre lands naturressurser og folk. Vi har opplevd ulike former for kolonisering opp gjennom historien, enten det gjelder vikingene og romernes rå maktbruk, Europas tekniske overlegenhet og kolonisering de siste par hundre år til dagens økonomiske imperialisme. Men imperier oppstår...og imperier forgår!

I Afrika fordriver internasjonale selskaper og nasjoner lokale nomader og småbønder fra sine landområder. Rike land betaler korrupte regimer for å sikre seg areal for fremtidig matsikkerhet på bekostning av en fattig lokalbefolkning. Fattigdom og sult gir godt grunnlag for anarkistiske element og terrorisme.

I Brasil rydder regjeringen unna lokale bønder for å slippe til agroindustrien for produksjon av soya til kraftfor for våre fjørfe-, svine- og melkebruk. Intens bruk av sprøytemidler og genmanipulerte planter gir i høyeste grad stor risiko for at uønsket innhold i kraftforet vi gir til dyra våre. Forbrukeren må betale prisen og vi har allerede hatt flere matskandaler.

Verdenshavene støvsuges for brisling og annen småfisk som går til oppdrettsnæring vår. Fra Somalia rapporteres at det lokale fisket har brutt sammen siden småfisk som var mat til lokale fiskeslag er borte. Med lett tilgang til våpen og etter en periode med økt voldskultur fant de lokale fiskerne det mer lønnsomt å bli pirater. Må uskyldinge sjøfolk betale prisen for grådige fiskeredere og eiere av oppdrettsnæringa vår?

«Land-grabbing» eller land-ran er ikke bare noe vi kan beskylde Kina for. Norge deltar i høy grad, ikke minst når man tar med «sea-grabbing». Faktisk importerer vi så store mengder fisk som brukes til opprettsnæringa at Norge har blitt en nettoimportør av fisk!! Riktignok skaper norsk fiskerinæring store verdier for Norge men det er en pris som fattige deler av verden betaler, og opprettsnæringa er ikke en bærekraftig matproduksjon idag.

Det samme gjelder det kraftforkrevende landbruket vårt. Vi legger økt beslag på andre lands matjord og frarøver lokalbefolkningen tilgang til matjord de har hatt i generasjoner. Norge har i høyeste grad blitt en kolonimakt.

Dette skjer samtidig som Stortinget har vedtatt en Stortingsmelding som sier vi skal øke matproduksjonen i Norge basert på våre egne ressurser. Det er langt mellom liv og lære. Noge burde ikke hatt troverdighet i sin uttalte målsetting om å bidra til utrydde sult og fattigdom, en mer rettferdig fordeling av ressurser i verden eller i miljøspørsmål. Som alle andre kolonimakter gjør vi oss rike på andre lands bekostning!

Fra alle verdenshjørner kommer det idag rapporter om en ny kolonitid, hvor økonomiske interesser posisjonerer seg for å få tilgang til jord, vatn og matressurser på land og i havet. Under Verdens Sosiale Forum (WSF) som ble arrangert i Tunis fra 26. – 30. april 2013, ble beskrivelser om nykolonisering fortalt av representanter fra urbefolkning, småbønder, kvinneorganisasjoner og demokratiforkjempere. Her var over 20.000 representanter fra disse organisasjonene samlet for å danne en motkraft mot statlig og økonomisk imperialisme samt å sloss for demokratisering, likestilling, miljøsaker og en mer rettferdig foreling av verdens ressurser gjennom å dele erfaringer og styrke samhold og kunnskap. Norge var representert av flere representanter bl a fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Utviklingsfondet, Nei til Eu og andre sosiale organisasjoner. Worlds Social Forum er en enorm mobilisering av folkelig engasjement som i stor grad ignoreres av vestlige lands myndigheter. Forståelig nok kanskje siden man i så stor grad utfordrer etablerte maktstrukturer i verden.

Men stedet for å ignorere sosiale bevegelser og folkets organisasjoner burde de som sitter med den politiske makten i verden lytte! World Social Forum har bredere folkelig støtte enn Davos-møtene, hvor makteliten møtes for å finne løsninger......løsninger som de fleste av deltakerne personlig har økonomisk utbytte av. Sosiale bevegelser slåss for en mer rettferdig verden, for en mer rettferdig fordeling, grunnleggende rettigheter for alle og en bærekraftig utvikling. Jo sterkere de sosiale bevegelser er.....dess mindre betydning får aktørene i Davos. Det er derfor ikke tilfeldig at man ønsker ignorere de kreftene som ligger i folkelige opprør.

I dagens mobile verden kan ikke rike land utnytte andres land og ressurser uten at det slår tilbake. Økonomisk utbytting utenfor kysten av Somalia slår tilbake mot vestlige skip iform av piratvirksomhet. Konflikter vi deltar i under fjerne himmestrøk, skaper terror som utøves midt blandt de sivile samfunn over hele verden. Min salige bestmor sa: Kast ikke stein...den kommer igjen!!! Det er tid for å se utøvelsen av makt i verden i lys av en ny virkelighet.

Stein Brubæk
Internasjonalt Utvalg
Norsk Bonde- og Småbrukarlag