I dag møtte flere hundre mennesker opp på Youngstorvet for å markere motstand til ISIL. Sosiale bevegelser i Irak kjemper daglig en kamp for folks rettigheter, likestilling, ytringsfrihet og mot diskriminering av minoriteter – denne frihetskampen er det vårt ansvar i Norge å støtte.
Av: Ingrid Aspelund, styremedlem i Norges Sosiale Forum
I dag var det global aksjonsdag mot ISIL. Til tross for bred politisk enighet om støtte til kurdere i Kobane, er det uenighet om hva den støtten skal innebære. Det har til nå vært enighet om at Norge skal delta militært. Norske myndigheter har besluttet å sende 120 soldater til Irak, for å bidra til å stoppe ISILs brutale fremmars. Norges Sosiale Forum mener derimot at militær intervensjon verken er den eneste eller beste løsningen for varig fred i Syria og Irak.
Ut ifra erfaringen med vestlig ledede militære intervensjoner i midtøsten og nord-Afrika er det lite som tyder på at dette vil skape fred på lang sikt. Bare SV har gått ut og sagt nei til militær deltakelse. Nestleder i SV, Bård Vegard Solhjell, har uttrykt at en militær invasjon i Irak vil skape flere problemer enn løsninger og at Norge heller burde konsentrere seg om humanitær hjelp. Det mener også Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, som oppfordrer hjelpeorganisasjoner til å forhandle med ISIL for å sikre at nødhjelpen når frem. Det er ikke noe tvil om at den største prioriteten akkurat nå er å sikre at disse får hjelp.
Ulikhet er drivstoff for ekstremisme
En viktig årsak til ISILs suksess er store ulikheter innad i Irak og den irakiske statens forsømmelse av deler av befolkningen. Stor ulikhet er drivstoff for ekstremisme. ISIL har blant annet spilt på den Irakiske statens dårlige behandling av Sunni-muslimer, for å oppnå støtte i denne delen av befolkningen. Betydning av en demokratisk stat med omfordeling av goder, et godt utdanningsssytem og regulering av arbeidslivet, er faktorer som bidrar til likhet innad i en befolking og er derfor ikke til å se bort i fra.
For å oppnå varig fred og demokrati er det sentralt å ha fredsbevegelse, fagbevegelse og lokale solidaritetsorganisasjoner som både kan organisere og utdanne folk til å bli samfunnsengasjerte borgere. Uten et politisk engasjert folk er fordeling av makt og ressurser vanskelig, om ikke umulig. Sosiale bevegelser, fagbevegelse og kvinnebevegelse fungerer som bindeledd mellom borgere og staten, og kan påvirke maktfordeling i et samfunn, slik at tilgang på makt og innflytelse ikke kun er et privilegium for noen få.
I Irak finnes det både fagbevegelse, kvinnebevegelse og solidaritetsorganisasjoner som jobber for frihet, demokrati og fred. Irak Sosiale Forum (ISF) er et samarbeid mellom mange ulike sosiale bevegelser som jobber for en demokratisk stat. Her finner vi alt fra organisasjoner som jobber med tilgang til naturressurser som vann og olje, til de som fremmer ytringsfrihet for journalister og organisasjonsfrihet. ISF er i år vennskapsforum til Norges Sosiale Forum (NSF) og representanter fra Irak kommer til Oslo 30. oktober til 2. november for å delta på årets Globaliseringskonferanse.
Norges ansvar
Selv om det er bred enighet om at ISIL må stoppes, blir det ikke varig fred uten arbeidet som blir gjort gjennom fagbevegelse, solidaritetsbevegelse og kvinnebevegelse. Det finnes grobunn for en bedre fremtid i Irak gjennom slike organisasjoner og aktivister. Det er de vi må støtte. Videre har Norge som oljenasjon et spesielt ansvar for å støtte opp om demokratiforkjempere i Irak. Norge har store oljeinteresser i området og det er mildt sagt problematisk at Norge profitterer på investeringer i oljeressurser i Irak; ressurser som egentlig burde tilhøre det irakiske folk. Irak har en arbeidslovgivning fra Saddam Husseins tid, som inneholder et forbud mot fagorganisering. Dette kommer spesielt til syne i oljebransjen hvor arbeidsrettigheter og organisasjonsfrihet stadig blir tilsidesatt til fordel for profitt. Bildet er derfor mer sammensatt enn at Norges bidrag og støtte i Irak utelukkende skal dreie seg om militær assistanse mot ISIL.
Det er viktig å sørge for at vi i Norge ikke sitter igjen med ideen om at den muslimske verdenen består av fundamentalister, militære og gråtende kvinner. Det er fort det inntrykket en sitter igjen med fra mediene. Sosiale bevegelser i Irak kjemper daglig en kamp for folks rettigheter, likestilling, ytringsfrihet og mot diskriminering av minoriteter – denne frihetskampen er det vårt ansvar i Norge å støtte.
