Verden er preget av grenser. Noen fysiske, noen territorielle, mens andre er mentale. Naturen setter sine grenser, som med havet, skogen og fjellet, noe som har formet samfunnet i årtusener.
De siste tusen årene har mennesker stadig skapt flere egne grenser. Landegrenser så vel som fysiske barrierer som grensemurene mellom USA og Mexico, Vest-Sahara og Marokko, Israel og Palestina, utgjør forskjellen mellom liv og død, sult og rikdom, frihet og undertrykkelse for svært mange mennesker. Vi ser også hvordan mennesker som utfordrer eksisterende grenser ofte blir forfulgt eller straffet. Gjennom historien har mennesker alltid beveget på seg, noen beveger seg av fri vilje, andre beveger seg under tvang, mens noen ikke har noe annet alternativ. Krig, fattigdom, klimaendringer er noen forklaringer på større bevegelser av mennesker den siste tiden, som også er en tydelig konsekvens av de globale maktforholdene og de endrede grensene.
Hovedtemaet «grenseløs» bringer opp dagsaktuelle problemstillinger som i liten grad diskuteres eller belyses i den norske offentligheten. Vi opplever nå en historisk økning i migrasjon og antall flyktninger på grunn av krig, konflikt og klimaendringer. Samtidig vokser grensene mellom det globale Nord og Sør. I lys av dette ønsker vi å løfte kunnskapen og debatten om grenser, for mennesker, for rettigheter, for miljøproblemer og for internasjonal handel, med utgangspunkt i prinsipper om demokrati, fordeling og utvikling.
Grenser og krig
2015 er året med flest flyktninger til Europa på 60 år. Folkeretten legger viktige føringer for hvordan en globalisert verden utvikler seg. En stor andel av disse flykter fra krig og konflikt, og sviktende ressursgrunnlag for å leve verdige liv. Mange er helt eller delvis klimaflyktninger, siden både sviktende avlinger i jordbruket og utbrudd av konflikter kan knyttes til klimaendringer og tøke. FN forventer at antallet klimaflyktninger øker etterhvert som klimakrisen forverres. På Globaliseringskonferansen ønsker vi å løfte kunnskapen og debatten om hvorvidt de landene som har bidratt mest til klimakrisen også har et ansvar for klimaflyktninger og klimatilpasning i Sør. Klimaendringene vil også fremtiden øke faren for væpnet konflikt fordi endringene trolig vil forårsake fattigdom og manglende tilgang til naturressurser, som igjen kan resultere i voldelige protester, borgerkriger og kamp om ressurser.
Hva har Norge gjort og hva kan vi gjøre for å stoppe de aktuelle konfliktene og krigene? Hvordan tar Norge og Europa i mot flyktninger? Har vi gode nok internasjonale regler og sanksjoner hvis mottakslandene ikke følger reglene?
Grenseløs økonomi og rettigheter
Det globale Nord ønsker fri flyt av mennesker når det tjener våre formål, eksempelvis som arbeidskraft til “upopulære” arbeidsplasser og opprettholdelse av industri i fraflyttingskommuner. Samtidig ønsker en ikke at flyktninger skal kunne bevege seg fritt, uavhengig hvor universelle våre rettigheter er, og hvilken situasjon flyktningene kommer fra. Vi ser også hvordan grenser og mobilitet kan stå i konflikt med hverandre, for eksempel ved hvordan fri arbeidsinnvandring har utfordret grensene for vårt eget arbeidsliv og våre opparbeidede rettigheter.
Arbeidslivskriminalitet som inkluderer sosial dumping og menneskehandel til Norge er inne i en økende trend. Dette undergraver det seriøse arbeidslivet, norske arbeidslivsregler, partsforholdet og fagforeningene. Flere nasjonale og internasjonale fagforeninger har tatt initiativ til globale rammeavtaler med internasjonale konsern for styrking av samarbeidet mellom konsernledelsen og fagforeningene sentralt og lokalt. På Globaliseringskonferansen vil vi diskutere hvem er som har “lov” til å bevege seg fritt og hvordan grenser og bevegelse utfordrer beskyttelsen av rettigheter. Vi vil også diskutere hvordan grenser bidrar til økte forskjeller og ulikhet i verden.
Grenseløse miljøproblemer
Mange av klima- og miljøproblemer vi ser i verden i dag er grenseløse. Utslipp av klimagasser påvirker hele kloden, uavhengig av hvor utslippet skjer. Forurensning av havet sprer seg til alle verdenshjørner, uten at syndebukkene spores opp. For å løse problemene kreves det internasjonale løsninger.
Klimakrisen har allerede fått katastrofale følger som har forverret folks levekår og mange samfunns evne til å ivareta egen befolkning. På den ene siden ser vi dette ved at klimakrisen påvirker avlinger og inntektsgrunnlag for både enkeltmennesker og nasjoner. Samtidig risikerer man at klimatiltak i de landene som er hardest rammet binder opp så mye av en nasjons ressurser at det ikke blir mulig å prioritere ressurser til å bekjempe fattigdom. NSF vil diskutere hvorvidt landene som er hardest rammet av klimaendringene samtidig kan bekjempe ulikhet og fattigdom, og hvilken rolle Norge kan spille i den sammenheng.
Globaliseringskonferansen 2016 finner sted mellom 27. og 30. oktober i Oslo.