COVID-19-pandemien har utløst en ny bølge av gjeldskriser i det globale sør. Som hjørnestenen i verdens finans-samarbeid spiller Det internasjonale pengefondet (IMF) en sentral rolle i håndteringen av gjelds- og finanskriser. Men ved å fremme kuttpolitikk og privatiseringer har fondet historisk ofte bidratt til å holde det globale sør i en forgjeldet og underordnet posisjon i verdensøkonomien. Siden koronakrisen brøt ut kan man høre nye lyder fra IMF-ledelsen om at de nå har gått bort fra sparepolitikk og ønsker å jobbe for en grønn og inkluderende økonomisk utvikling. I landene det gjelder ser man imidlertid fortsatt at det fremmes krav om offentlige innstramminger som vilkår for krisestøtte. Som følge av de rike landenes makt over fondet har det heller ikke lyktes å mobilisere tilstrekkelige ressurser til internasjonal krisestøtte eller nødvendig gjeldsslette. I denne situasjonen er det avgjørende at folkelige bevegelser kjemper for tiltak som kan gi pusterom til land i Sør, men også at vi utvikler alternativer og strategier for å oppnå mer rettferdige former for internasjonalt samarbeid om gjeld og finans. På dette møtet vil vi prøve å involvere deltakere i en diskusjon om strategier for endring sammen med aktivister og politikere. Før diskusjonen gis det noen korte innledninger som går inn på historikken til IMF, måten de har håndtert koronakrisen, situasjonene i land som gjennomgår IMF-låneprogram og hvilke reformer det er mulig å kreve. I samarbeid med: SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, Fellesrådet for Afrika, Changemaker, Redd barna