Mona Nicolaise (Skien MDG), Marie Storli (Rethinking Economics), Øyvind Steensen Kjell Magne Fagerbakke, Georg Espolin Johnson fra BIEN Norge

Velferdssamfunnet har vært en stolt institusjon i den norske samfunnsstrukturen. Nå ser vi at stadig flere land velger direkte utbetalinger til alle i stedet for å nærme seg den norske behovsprøvde velferdsmodellen. Er dette veien å gå i Norge også? Både kort- og langtidsfravær blir langt oftere sykdomsforklart i Norge enn i sammenlignbare land, samtidig som vi har relativt få på ytelser som arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp. Andelen på trygd har holdt seg stabil i flere tiår, og ingen tiltak for å få ned sykefraværet har hatt nevneverdig effekt. Én av forklaringene er at uførhet som følge av sykdom gir høyere ytelser enn øvrige ordninger, som ofte knapt er til å leve av.Faller man utenfor arbeidslivet, lønner det seg å kunne begrunne det i sykdom og sykdomskravet sementerer uførerollen. Grunninntekt dreier seg om at økonomisk- trygghet og forutsigbarhet ofte er en forutsetning for å lykkes med å ta ansvar for eget liv. Erfaringer fra forsøksprosjekter viser at grunninntekt øker autonomi, initiativ og aktivitetsnivå. Grunntanken om at det er arbeid til alle som vil, og at hele folket til enhver tid skal være i lønnet arbeid, er ikke i overensstemmelse med dagens samfunn. Grunninntekt er en nærliggende, demokratisk og bærekraftig løsning.