oktober, 2018
Møtedetaljer
Hvordan kan vi sikre at det norske jordbruket er så bra som mulig for både folk og miljø, i Norge og i det globale sør? Vi diskuterer veien mot et
Møtedetaljer
Hvordan kan vi sikre at det norske jordbruket er så bra som mulig for både folk og miljø, i Norge og i det globale sør? Vi diskuterer veien mot et bærekraftig norsk jordbruk!
Tid
(Fredag) 14:00 - 15:30
Arrangør/organisasjon
Latin-Amerikagruppene i Norge, Natur og Ungdom, Alliansen ny landbrukspolitikk
Innledere
Kari Gåsvatn, Nationen, Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom, Geir Pollestad, Senterpartiet, Marie Sneve Martinussen, Rødt, Torgeir Knag Fylkesnes, SV og Silje Lundberg, Naturvernforbundet
Engelsk beskrivelse
In Norway, agriculture has existed for thousands of years. The core of this agriculture has always been many small farms. But as a consequence of the last 50 years of norwegian agricultural politics, many small farms are no longer in use and the norwegian cultural landscape is disappearing. Instead of grazing, our cows are fed on more and more imported soya from Brazil. But who does this development actually serve? Is this the politics that we want? And is it possible to change norwegian agricultural politics?
The Alliance for New Agricultural Politics, Nature and Youth and The Latin-American Groups of Norway gathers politicians and organizations to discuss how the norwegian agricultural politics can become environmentally sustainable and solidaric. First, we will introduce the current situation in norwegian agricultural politics, point at problems and solutions, and ask our politicians what they think about the development of norwegian agriculture. After several years of the same development, maybe the time has come for new agricultural politics?
Lengre beskrivelse
I Norge har man drevet med jordbruk i mange tusen år. Det har alltid vært de mange, små gårdene som har utgjort kjernen i dette jordbruket. Som en konsekvens av de siste 50 årene med norsk jordbrukspolitikk ser man i dag at smågårder legges ned og det norske kulturlandskapet gror igjen. Istedenfor å gå på beite fôres kyra våre med stadig mer importert soya fra Brasil. Men hvem tjener egentlig på denne utviklingen? Er dette en politikk vi ønsker? Og er det mulig å snu skuta for den norske landbrukspolitikken?