Sørsamer frykter at Europas største landbaserte vindmøllepark på Fosen vil utradere deres kultur og reindrift. De går til felles kamp med naturvernere mot “grønn kapitalisme”.
Denne artikkelen er skrevet av Eva Maria Fjellheim, og ble først publisert på Radikal Portal. Bloggportalen er en del av Norges sosiale forum, og medarrangører av Globaliseringskonferansen 2016.
”I århundre har det vært reinens land,
ikke en stor og sterk strømmens mann.
En ny og hvit mann sprer sine tre vinger,
Og jager bort århundre og fremtidige minner”
Slik beskriver den unge reindriftsutøveren Sara Emilie Jåma hvordan hun opplever en ny-kolonisering av det området hennes forfedre har drevet med reindrift i århundre. Under en protestmarkering mot utbyggingen av det som skal bli Europas største landbaserte vindmøllepark på Fosen i Nord-Trøndelag, holdt unge samer sterke appeller mot rasering av naturen og den sørsamiske kulturen og næringsutøvelsen. Mer enn 200 personer hadde møtt opp i solidaritet med den sørsamiske befolkningen i deres kamp mot “den nye hvite mannen”. Markeringen på Fosen føyer seg i rekken av de største protestmarkeringene gjennomført i utmarksområder siden Alta-aksjonen.
Foto: Eva Maria Fjellheim
“Den nye hvite mannen”
Den nye hvite mannen med tre vinger som Sara Emilie Jåma beskriver i diktet viser til 87m høye “monstermaster” med et vingespenn på 117m som skal bygges av selskapet Fosen Vind på Fosenhalvøya, Hitra og Snillfjord. Fosen Vind er et joint venture-selskap som består av Statkraft (52,1%), Trønder Energi (7,9%) og Nordic Wind Power DA (40%), hvor sistnevnte eies av den sveitsiske finansinstitusjonen Credit Suisse. Selskapet har fått konsesjon fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) til å bygge 278 vindturbiner fordelt på 6 ulike vindparker. Omlag 11 milliarder kroner skal investeres, og om lag 9 milliarder i Statnett sin nye hovedkraftlinje mellom Namsos og Surnadal. Anleggsarbeidet startet opp i midten av august og skal etter planen ferdigstilles i 2020. Da vil prosjektet ha en samlet kapasitet til å produsere mer enn den samlede norske vindkraftkapasiteten i dag.
Utbyggingen vil kreve ytterligere infrastruktur, med blant annet 240 km med ny vei som skal frakte materiale og fasilitere anleggsarbeid. Nordic Wind Power DA har allerede inngått en avtale med Hydro om en fast årlig kraftleveranse som utgjør en tredjedel av den totale produksjonen fra selskapet de neste 20 årene.
Rammer sørsamisk reindrift
Av de seks vindmølleparkene som skal bygges er Storheia-parken den største. Her skal 80 vindmøller bygges midt i reinbeitedistriktet Fovsen Njaarke Sïjte som består av to sïjte (familielag) som holder til på Fosenhalvøya. Gjennom konsultasjoner med de lokale reindriftsfamiliene ble det uttalt et klart nei til utbyggingsplanene på grunn av for store konsekvenser for reindrifta. Storheiaparken vil legge beslag på omlag en tredjedel av vinterbeite for reinen til Åarjel Fovsen Sïjte på sør-Fosen som frykter at dette vil føre til en tilsvarende reduksjon av reintallet eller at like mange utøvere må gi opp den tradisjonsbærende næringa. Konsesjonen ble likevel vurdert som forsvarlig og godkjent av Olje- og Energidepartementet i februar 2016. Dette har særlig skapt frykt og uro, særlig blant de unge reindriftsutøverne.
— Får jeg mulighet til å drive med reindrift i framtida? Får barna mine være aktive reindriftsutøvere? Aner verden egentlig hvilke konsekvenser dette vil få?, spør Maja Kristine Jåma som er født og oppvokst i området.
–Reindrifta i seg selv er ikke bare en arbeidsplass. Den betyr så mye mer for oss. Det er en del av vår identitet. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten reindrift. Hvem er jeg da?, fortsetter hun med skjelvende, men sterk stemme”.
Den samiske reindrifta på Fosen og hele det samiske området er beskyttet som samisk kulturbærer i norsk lovverk. Reindriftsloven legger vekt på at reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. Både Grunnlovens § 108 og ILO-konvensjonen 169 (ILO 169) forplikter staten til å sikre samisk selvbestemmelse i saker som omhandler bruk, forvaltning og vern av naturressurser i samiske områder.
Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og representant for Åarjel-Saemiej Gïelh på Sametinget, Ellinor Marita Jåma, mener bestemt at utbyggingen på Fosen vil ramme den sørsamiske kulturen, og at det dermed er i strid med norsk lovverk og internasjonale avtaler.
— Utbyggingen vil skade både reindrifta og den sørsamiske kulturen. Reindrifta i sørsamisk område er selve bærebjelken til sørsamisk språk og kultur. Europas største vindkraftanlegg på land vil uten tvil få katastrofale følger for den sørsamiske reindrifta på Fosen. Denne saken er så alvorlig og den omtales faktisk av flere som vår tids Alta-utbygging, sier sametingsrepresentanten.
Foto: Eva Maria Fjellheim
Kampen mot en ny “grønn” industri
Konflikten rundt utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget markerte begynnelsen på kampen for samiske rettigheter i moderne tid i Norge. Prosjektet ble flagget som et nasjonalt prestisjeprosjekt som skulle gi lys til norske hjem. Konflikt rundt utbygging av vannkraftverk har siden vært en kjent sak for reindriftssamer i hele Sápmi. Nå truer vindmøller – en ny “grønn” energikilde – det samiske livsgrunnlaget.
I 2014 fikk selskapet Fred Olsen Renewables konsesjon av NVE til utbygging av Kalvvatnan Vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland. Konsekvensene for reindrifta ble heller ikke da vurdert som alvorlige nok til å stanse konsesjon og utbygging, selv om Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Sametinget og Fylkesmannen i både Nordland og Nord-Trøndelag frarådet utbygging. Etter en klage på konsesjonsvedtaket er nå saken til endelig vurdering i Olje- og Energidepartementet og unge samiske reindriftsutøvere står også her i spissen i kampen for reindriftas framtid.
I Jämtland i Sverige har Statkraft nylig ferdigstilt den første store vindmølleparken som har blitt etablert i et samisk reinbeiteområde, etter store protester og mekling i Norges OECD-kontaktpunkt. Da parken ble innviet, ble ikke de berørte reindriftsutøverne i Jijnjevaerie Sameby invitert. De møtte likevel opp med sørgebånd for å markere at parken ble bygget på bekostning av deres grunnleggende menneskerettigheter.
Sametingsråd Thomas Åhren fra NSR (Norske Samers Riksforbund) deltok under protestaksjonen på Fosen, og var tydelig oppgitt over at samiske rettigheter overkjøres og at reindriftsnæringen ikke respekteres.
— Nok en gang, når storsamfunnet skal moderniseres, effektiviseres, og når det trengs mer strøm, så er det reindriftsområdene som tas i bruk. Storsamfunnet ser på dette som ubrukte landområder, men det har blitt brukt av det samiske folk i århundrer, understreker han.
Ellinor Marita Jåma er enig med Åhren:
— Reindrifta blir beskyldt for å være en bremsekloss i samfunnsutviklingen fordi vi sier nei til nye ødeleggelser og rasering av viktig beiteland og høstingsområder for bær og planter. Men faktum er at reindrifta gjennom mange år har vært med på å legge til rette for en samfunnsutvikling med å gi avkall på viktige arealer for reindrift. Jeg vil påstå at det ikke er noen annen næring i Norge som har tilpasset seg samfunnsutviklingen så mye som reindrifta har gjort. En gang må være nok, avslutter hun.
Ikke et miljøprosjekt
Mange tilhengere av utbygging av vindkraft på Fosen flagger prosjektet som en viktig miljøsak, og at det derfor må ofres nye arealer for å dekke et økende kraftbehov. Det har imidlertid vært vanskelig for miljøbevegelsen å ta stilling til saken på grunn av et tvilsomt klimaregnskap og prosjektets konsekvens for et stort og viktig naturområde.
Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet, mener det er ren løgn og propaganda som spres når det hevdes at vindmøller er mer klimavennlig enn å fortsette å produsere klimavennlig reinkjøtt på Fosen. Han mener politikerne har plikt til å følge naturmangfoldloven som fastslår at det skal tas spesielt hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur når vedtaksmyndighetene skal avveie inngrep.
— Jeg er ikke mot vindindustri, men plasser den heller i havet, ikke der den vil ødelegge noe vanvittig.
Derås mener politikerne må tenke seg om når de planlegger industriutbygging i urfolksområder, selv om det er snakk om fornybar energi. Han håper opinionen vil våkne for å se galskapen i dette prosjektet som vil ramme viktig natur, samisk kultur og næring.
Tor Berg, representant for Rødt på Fylkestinget i Sør-Trøndelag, sår også sterkt tvil om miljøargumentene og mener det er et blindspor at dette framstilles som miljøkamp mot urfolkskamp.
— Dette er ikke en konflikt mellom miljø og urfolks rettigheter. Det er et prosjekt for å ødelegge miljøet….Det er et industriprosjekt for å få hentet ut subsidier fra staten som skal puttes i den internasjonale storkapitalens lommer, sier han.
Politisk press for “grønn” vekst
I juni 2015 annonserte Statkraft at de ville droppe planene om vindkraftutbygging i Trøndelag på grunn av lave kraft- og elsertifikatpriser. Men etter sterkt politisk press fra stortinget, gjorde Statkraft nye vurderinger og bestemte seg likevel for å gjennomføre prosjektet. I Norge produseres det allerede et overskudd av strøm til den norske etterspørselen og 98% av produksjonen kommer fra fornybar energi. Hvilke politiske motiv ligger til grunn for den sterke viljen til å presse fram utbyggingen og fremme den som et miljø- og klimatiltak?
Fosen-prosjektet er en del av Statskrafts strategi om å investere rundt 8 milliarder dollar i fornybar energi både nasjonalt og globalt. Sol- og vindkraft har de siste årene hatt en eksplosiv vekst som en sentral del av global klimapolitikk rettet mot å nå «togradersmålet» før 2100. Ved å åpne nye markeder innen fornybar energi og å innføre karbonkvoter, kan land som Norge fortsatt fremme økonomisk vekst uten å kutte i egne utslipp. Avtalen Nordic Wind Power DA har gått inn med Hydro om forsyning av strøm fra vindmøllene på Fosen vil også forsyne Hydros nye fabrikk på Karmøy, noe som fikk utløst over 1,5 milliard ekstra i «fornybarstøtte” fra Olje- og Energidepartementet.
Slik overføres i praksis offentlige midler til privat sektor, noe som åpner for muligheten til å kombinere profitt med klimaendringstiltak. Dette gjør at oljeproduserende land som Norge, kan komme godt ut av regnestykket, på grunn av investeringer både innenlands og globalt. I Latin-Amerika, satser Statskraft på utbygging av vindmølleparker i land som Peru og i Brasil. Disse prosjektene inngår i Kyotoavtalens grønne utviklingsmekanisme (CDM), som gir land med sterke økonomier muligheten til å investere i utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland, og slik unngå tap ved utslippsreduksjon innenfor egne landegrenser. Norfund er også ute med investeringer globalt, og har investert i utvikling av fornybar energi i blant annet Mellom-Amerika.
Norge i konflikt med urfolks rettigheter globalt
Fosen-prosjektet er enda et eksempel på hvordan urfolksrettigheter settes til side når nasjonale eller internasjonale behov for industriutvikling skal dekkes. Det er særlig retten til konsultasjon og fritt og informert samtykke som ikke respekteres. I de tilfeller konsultasjoner gjennomføres, er det sjeldent akseptert at urfolk sier nei til inngrep i deres landområder. Vannkraftverk i Peru og Chile med finansiering fra Statkraft har blitt kritisert av urfolk for ikke å respektere deres territorielle rettigheter. Et Norfund-finansiert vindmølleprosjekt i Oaxaca i Mexico eid av joint-venture selskapet CIFI, har også mottatt knallhard kritikk for å ha ødelagt jordsmonn, fiskeri og kvegdrift, økt sosiale forskjeller, samt hindret utvikling av urfolks kultur og sedvane. Likevel har selskapet vunnet priser for eksemplarisk og bærekraftig drift. Dette illustrerer noen av utfordringene knyttet til fornybare energiprosjekter som strider med urfolks grunnleggende menneskerettigheter.
Gir ikke opp kampen
Kampånden og solidariteten stod sterk da deltagere fra Nederland i sør til Kiruna i nord Sverige var samlet for å støtte sørsamene på Fosen. Det gav nytt håp og inspirasjon til videre kamp mot ”den nye hvite mannen”.
Reindriftsfamilien Jåma under demonstrasjonen. Foto: Eva Maria Fjellheim
Arvid Jåma, reindriftsutøver i Åarjel Fovsen Sïjte og en av initiativtakerne til aksjonen, er optimistisk selv om utbyggingen av Storheiaparken allerede er i gang. Det er nemlig ikke første gang han kjemper mot inngrep i viktig reinbeiteland. Etter 23 års kamp fikk reindrifta i allianse med naturvernere stoppet et militært skytefelt planlagt i samme område. Nå står de igjen samlet for å redde det viktige natur- og kulturlandskapet på Fosen, og går til ny kamp for å stoppe utbyggingen de mener er i strid med folkeretten.
En klage på mangel på gyldig besittelsesvedtak for anleggsarbeid er nå under behandling i Fosen Tingrett. Sørsamene på Fosen er villige til å ta saken helt opp til høyesterett og i siste instans FN’s menneskerettighetskomite i Genève om det vil bli nødvendig.