Teknologiselskapene AirBnB og Uber ligger i front. Også på å lure seg unna skatt.
Av Thor Egil Braadland
Når man diskuterer delingsøkonomien er det lett å se for seg en armada av, i dobbel forstand, svarte Uber-drosjer i gatene. Sjåfører som mottar inntekt uten å betale skatt, og lever lykkelig og fett på siden av ordinær, registrert taxisvirksomhet.
Dette er ikke riktig. Det er forskjell på sjåfør og selskap. Ubersjåføren er skattepliktig, mens de som eier appen slipper unna.
Klare skatteregler, men uten rapporteringsplikt
Skattereglene lokalt i Norge er klare: Om man kjører for Uber, eller tjener gode penger på utleie av rom, og dermed har næringsinntekt i Norge av en viss størrelse, så er den både skattbar og avgiftspliktig. Hvordan man tjener pengene har ingenting å si – det finnes ingen egne skatte- og avgiftsregler for private aktører som tjener penger på formidlingstjenester. Det er de alminnelige reglene for personbeskatning og næringsvirksomhet som gjelder.
Folk som driver med delingsøkonomi driver altså ikke svart av natur. Med en «tredjeparts rapporteringsplikt for formidlingsaktørene» vil Airbnb og Uber ha plikt til å fortelle om hvem i Norge som tjener hvor mye gjennom deres app, og pengene bli mulig å drive inn. Så enkelt er det ikke å få drevet inn skatt av app-eierne.
Internasjonale aktører slipper skatt
Selv om sjåfører eller utleiere er forpliktet til å betale skatt, vil det ikke med dagens regelverk være mulig å kreve inn skatt av selskap som Uber og AirBnB. Det er fordi skatteplikt på internasjonale selskaper i dag utløses av «fast driftssted». De og andre internettbaserte selskaper, unngår store skatteregninger, fordi kjernen i selskapenes forretningsvirksomhet er digitale plattformer som krever liten grad av fysisk tilstedeværelse i landene de har aktivitet i. De oppfyller ikke kravet om fast driftssted, og derfor heller ikke skatteplikt. Internettbaserte selskaper slipper dermed unna selskapsskatt til tross for at de kan ha en betydelig omsetning i landet. Google tjente i 2014 rundt 1,9 milliarder kroner i Norge, og betalte én promille i skatt til Norge.
Istedenfor den fryktede dobbeltbeskatningen har vi dermed fått et system med «dobbel nullskatt». Både ved at man kan fjerne et selskaps inntekter ved å internfakturere bort overskuddet, og dermed stå igjen med lavt eller ingen overskudd, og dermed ikke grunnlag for skatt. Og ved at det som måtte være av skattbar inntekt ikke har noe sted å skattes, fordi aktiviteten ikke kan knyttes til et fast driftssted.
En trussel mot velferdsstaten og næringslivet
At selskaper med så store omsetninger slipper unna skatt er en trussel mot velferdsstaten og offentlig økonomi, og ikke minst mot eksisterende næringsliv. Hvis Google tar annonseinntektene og AirBnB hotellgjestene, samtidig som de slipper unna med «nullskatt» – mens de tradisjonelle aktørene må betale «fullskatt» – så er utfallet enkelt: Enten at de klassiske leverandørene går konkurs – eller at de begynner å oppføre seg som de internasjonale aktørene. I begge tilfeller taper staten inntekter og arbeiderne rettigheter.
I OECD jobbes det for at kravet til fast driftssted må reduseres, gjennom det såkalte BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting). Det overordnede målet er «å sikre at fortjeneste beskattes der de økonomiske aktivitetene som genererer fortjeneste utføres, og der verdiskapningen finner sted». Foreløpig har imidlertid BEPS-prosjektet landet på å kun anbefale noen mindre endringer i kravet om fast driftssted. Det slås likevel fast at medlemsstaten står fritt til å innføre strengere regler.
Vi må derfor vurdere om OECDs anbefalinger er tilstrekkelige. Hvis det ikke er tilfelle, trenger vi ytterligere tiltak i norsk internrett, herunder innføring av selskapsskatt for selskaper med betydelig økonomisk tilstedeværelse, som Google og AirBnB
Les også SVs rapport om delingsøkonomi her og se den omtalt i Teknisk Ukeblad.
På Globaliseringskonferansen lørdag 29. oktober vil vi ha møtet Skatteflukt og skatteparadis, hvor vi får besøk av blant andre det britiske parlamentsmedlemmet Margaret Hodge, som har lagt ned et enormt arbeid med å få selskap som Amazon til å betale skatt i Storbritannia. Teksten sampubliseres med en av Norges Sosiale Forums medlemsorganisasjoner, Radikal Portal. Du kan du lese mer om delingsøkonomien på deres hjemmesider.