NORGES SOSIALE FORUM
Bli medlem
Norges Sosiale Forum er en del av en mangslungen internasjonal bevegelse som arbeider for en rettferdig verden og mot den nyliberale økonomien og politikken som dominerer i verden i dag.
Norges Sosiale Forum (NSF) er det norske kontaktpunktet til World Social Forum. Norges Sosiale Forum baserer seg derfor på charteret til World Social Forum.Sosiale Forumer er organisert på forskjellige måter rundt i verden. Norges Sosiale Forum er organisert med et årsmøte hvor våre omlag 70 medlemsorganisasjoner har stemmeret. Årsmøtet velger et styre på 15 stykker som har ansvaret for driften av nettverket, og ikke minst gjennomføringen av Globaliseringskonferansen.
Andre steder kalles de store arrangementene også for sosiale forum, men i Norge oppsto Globaliseringskonferansen før sosiale forum-bevegelsen, og var allerede et godt etablert navn da vi sluttet oss til World Social Forum, og dannet Norges Sosiale Forum som i dag er nettverket som arrangerer Globaliseringskonferansen. Derfor har vi også beholdt begge navnene.
Hvert annet år arrangerer NSF Globaliseringskonferansen. Globaliseringskonferansen er et møtested for alle samfunnsengasjerte mennesker og et samarbeidsforum for aktivister, tillitsvalgte og andre engasjerte i de miljøene i Norge som arbeider for en verden der hensynet til mennesker, samfunn og miljø settes foran hensynet til økonomisk profitt. I løpet av de fire dagene konferansen pågår, holdes en rekke foredrag, seminarer, verksteder, debatter og med innledere fra både inn-og utland. I tillegg satser konferansen på fristende kulturinnslag som konserter, utstilliger, kulturbarnehage, film og bokbad.
Bak konferansen står våre 70 medlemsorganisasjoner, sammen med en lang rekke andre arrangører.
Hvordan og hvorfor bli medlem i Norges Sosiale Forum:
En annen verden er mulig om vi står sammen i kampen. Bli med i kampen for en verden der mennesker og miljø settes foran økonomisk profittjag!
Norges sosiale forum (NSF) er en allianse med over 60 andre organisasjoner innen fag-, kvinne-, solidaritets-, freds- og miljøbevegelse. Minste felles multiplum for organisasjonene som er med i nsf er at man ønsker et samfunn der hensynet til mennesker, samfunn og miljø går foran hensynet til økonomisk gevinst, og stiller seg bak vår politiske plattform.
I nsf har vi to typer medlemskap: fullverdig medlem og observatørmedlemskap. Nsf har kun organisasjonsmedlemskap, ikke personmedlemskap. Ønsker du som enkeltperson å engasjere deg aktivt i nsf kan du ta kontakt med styreleder.
Fordeler ved å være medlem:
- Være med å legge premissene for globaliseringskonferansen og nsf
- Være med å arrangere globaliseringskonferansen. Medlemsorganisasjonene er prioritert øverst når konferanseprogrammet utformes
- Stemmerett på årsmøtet. Her kan man være med på å stemme frem politiske og tematiske prioriteringer for nsf og globaliseringskonferansen
- Løpende informasjon om hva som skjer opp mot ulike konferanser og aktiviteter som nsf arrangerer
- Muligheten til å delta i allianser og felles arrangementer
- Mulighet til å promotere sine saker i et større nettverk
- Tilgang på et stort nettverk av organisasjoner, og gode muligheter til å verve nye aktivister/medlemmer
- Mulighet til å stå sammen om de sakene man har til felles
- Får navnet sitt på nettsida og annet materiell hvor medlemsorganisasjonene er nevnt.
Hvordan bli medlem:
For å bli medlem må organisasjonens styre vedta at det stiller seg bak vår politiske plattform. Deretter sendes et kortfattet brev med søknad og begrunnelse, organisasjonens vedtekter, politiske plattform og andre relevante dokumenter til globalisering(at)globalisering.no, signert leder, generalsekretær eller lignende.
Søknaden om medlemskap i nsf behandles av styret ved første påfølgende styremøte om søknaden er styret i hende minst tre dager i forkant av møtet. Styrets vedtak kan påklages til, og omgjøres av årsmøtet.
Koster det penger å være medlem?
Nei. Medlemskap i nsf er gratis, men det arbeidet nsf driver er ikke uten kostnader. Vi håper derfor at medlemsorganisasjoner med en noenlunde grei økonomi har mulighet til å støtte oss økonomisk etter evne.
NSF og Globaliseringskonferansens tidlige historie – 2017
“En annen verden er mulig!” – det er slagordet til Verdens sosiale forum som første gang samlet aktivister fra hele verden til et møte i Porto Alegre i Brasil i begynnelsen av 2001. Det var de sosiale bevegelsenes svar på World Economic Forum, der makteliten hvert år møttes i Davos. På forumet i Brasil var vi sju norske deltakere. Senere på høsten samme år samlet vi oss på et hotell og ble enige om at vi skulle lage et liknende arrangement hvert år i Norge.
MAI-nettverket
Røttene til Norges sosiale forum og Globaliseringskonferansen strekker seg lenger tilbake. I 1997 ble det kjent at de rike landene, medlemmene i OECD, drev hemmelige forhandlinger om en multilateral investeringsavtale – Multilateral Agreement on Investments – MAI. Norge deltok i disse forhandlingene, og en håndfull personer fra ulike organisasjoner tok et initiativ for å danne et norsk nettverk mot MAI-avtalen. Over 40 landsomfattende organisasjoner ble med i MAI-nettverket; fagforeninger, bondeorganisasjoner, solidaritets- og miljøorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner og nettverk. Motstanden mot at markedsmakta skulle råde og at storselskapene skulle få enda mer makt, var sterk over hele verden. En kombinasjon av den sterke protestbevegelsen mot avtalen som vokste fram i mange land, og at noen land, bl.a. Frankrike, fikk “kalde føtter”, førte til at forhandlingene om MAI-avtalen brøyt sammen.
Nettverk mot markedsmakt – for demokratisk styring
Hva skulle vi gjøre med MAI-nettverket da kampen var vunnet? Storkapitalen var på offensiven på mange områder, så nettverket ble omdannet til Nettverk mot markedsmakt – for demokratisk styring i 1998. Det var dette nettverket som i år 2000 tok initiativet til en konferanse i Oslo. Konferansens tema var Verdens handelsorganisasjon (WTO), markedsliberalisme og alternativer til “de sterkestes rett”. Flere kjente internasjonale skikkelser i kampen mot storselskapenes globalisering var blant innlederne på den to og en halv dag lange konferansen; Martin Kohr, Susan George, Mike Waghorne, Yash Tandon og Alice Raymundo, Via Campesina. Med omtrent 800 personer på konferansen ble den en stor suksess.
Samarbeidsutvalget “En annen verden er mulig”
Inspirert av det første kjempevellykkede World Social Forum ble Samarbeidsutvalget “En annen verden er mulig” dannet i 2001. Under forberedelsene til Globaliseringskonferansen i 2001 arrangerte Samarbeidsutvalget møter – Konferanseforum – for alle organisasjoner og aktivister som ønsker å delta i arbeidet.
Det var en god del diskusjoner om hva konferansen under mottoet “En annen verden er mulig” skulle hete. Navnet Globaliserings-konferansen har flere kilder. Fra midt på 1990-tallet var det mye snakk og skriving om globalisering av næringslivet, handel, kultur mm. Vi som arbeidet med konferansen fra starten i 2000, ønsket diskusjoner rundt hva som ligger i “globalisering” – og ikke minst i ulike former for globalisering. Vi hentet også inspirasjon fra den internasjonale småbonde-bevegelsen La Via Campesina som lanserte slagordet Globalisér kampen – globalisér håpet! som et svar på den formen for globalisering som ble drevet fram av storselskapenes profittmotiv. Globaliserings- konferansen 2001 ble en kjempesuksess. Omkring 1200 personer deltok på den tre dager lange konferansen som ble holdt i Folkets hus i Oslo under mottoet “En annen verden er mulig” – arrangert av samarbeidsutvalget.
Den norske avdelingen av World Social Forum of European Social Forum
Etter flere runder med drøftinger blant alle organisasjoner og personer som deltok aktivt i arbeidet med Globaliseringskonferansen, gikk et enstemmig møte i konferanseforumet i april 2002 inn for å tilslutte seg plattformen til World Social Forum og at samarbeidsutvalget «En annen verden er mulig» skulle være den norske avdelingen av World Social Forum og European Social Forum. Samtidig ble det også gitt ny tilslutning til organisasjonsformen i Norge, og det var brei enighet om forslaget til norsk plattform. Samarbeidsutvalget fattet vedtakene som stadfestet og formaliserte dette, på et møte i mai 2002.
Etter sammenbruddet av Sovjetunionen i 1990/91 var det bare én supermakt igjen – USA. Men en ny “supermakt” grodde fram fra slutten av tiåret – den folkelige bevegelsen mot storselskapenes globalisering og mot krig. Den 15. februar 2003 var det demonstrasjoner over hele verden mot den planlagte invasjon av Irak fra USA og deres allierte. Opp mot 30 millioner mennesker deltok i disse demonstrasjonene. I Oslo deltok 60 000! To dager etter sto det en artikkel i New York Times som i ettertid er blitt et slags symbol på det som hadde vokst fram av folkelig engasjement mot storpolitikken til de mektigste. I artikkelen sto det at de store anti-krigsdemonstrasjonene var en påminning om at det fortsatt er to supermakter – USA og den folkelige opinionen over hele verden. Norges sosiale forum / Globaliseringskonferansen er ett av uttrykkene for og en del av denne breie opinionen for en annen og bedre verden.
De første årene ble Globaliseringskonferansen avholdt hvert år, og fra 2004 annet hvert år. De mange titalls seminarene, verkstedene og talene er viktige i den norske politiske virkeligheten. Konferansene er en møteplass for folk som slåss for en annen verden – en verden bygd på solidaritet, bærekraft og demokrati, og et sted der politiske tanker og ideer luftes, brytes og diskuteres.
En annen verden er mulig – og nødvendig!
Aksel NærstadSeniorrådgiver i Utviklingsfondet
En av initiativtakerne til Globaliserings-konferansen og koordinator for konferansen de første årene.
Senere tid
Siden dette har det vært avholdt Globaliseringskonferanser i 2006, 2008, 2010, 2012, 2014 og 2016, med mellom 1000 og 2000 deltakere. Konferansene har vært relativt like i formen, med omkring 60-70 «møter» (alle typer arrangementer), hvor brorparten er meldt inn og gjennomført av NSFs medlemsorganisasjoner. Styret har hatt ansvar for åpning, avslutning og tematiske plenumsmøter, samt kultur, barne- og ungdomsprogram. Det har vært stort fokus på å tilrettelegge for ungdom med eget program og innlosjering på skole. De siste konferansene har vi sett at gjennomsnittsalderen har gått drastisk nedover, og i 2016 var flertallet av konferansens deltakere under 30.
Siden 2008 har det vært et økende fokus på å levere et godt kulturprogram som har omfattet musikk, visuell kunst og filmprogram. I 2016 hadde konferansen det mest omfattende kulturprogrammet i konferansens historie med konserter, performance, teater, film og kunstutstillinger. Folkets hus er fortsatt hovedbasen til konferansen, men vi har også med hell flyttet deler av programmet til steder rundt Youngstorget hvor folk flest ferdes mer i det daglige. I 2016 fikk konferansen for første gang støtte over kommunebudsjettet til Oslo, og vi ble likestilt med Oslo Freedom Forum og Oslo Business for Peace Summit for å fremme Oslo som en internasjonal fredsby. Pengene ble blant annet brukt til å ha deler av programmet i telt på Youngstorget for å åpne det mer opp mot publikum som ikke kjenner til Globaliserings-konferansen fra tidligere.
I 2018 arrangerer Norges Sosiale Forum den 12. Globaliseringskonferansen i rekken. Det er besluttet å ha et mer kompakt og spisset program enn tidligere. Møteinnmeldings-prosessen er påbegynt tidligere enn før, for å gi styret og medlemsorganisasjonene bedre tid til å finslipe programmet og finne frem til gode samarbeid og allianser med en tydeligere politisk agenda enn før.
Are Einari Björklund Skau
styreleder i Norges Sosiale Forum og leder for Globaliseringskonferansen fra 2016 til 2019