oktober, 2018

fre12okt16:00fre17:30Kampen om fiskenF-1516:00 - 17:30 Hallen 1 Arrangør/organisasjon: Handelskampanjen Form:PanelsamtaleSpråk:NorskNivå:Grunnleggende nivå

Møtedetaljer

Kampen om havressursene foregår i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ved å forby noen former for subsidier til fiske, skal de minske blant annet overfiske og ulovlig fiske. Hvilke konsekvenser har dette for utvikling av egen fiskeripolitikk, lokal utvikling, og små- og kystfiskere versus trålere?

Tid

(Fredag) 16:00 - 17:30

Møterom

Hallen 1

Hausmanns gate 16

Arrangør/organisasjon

Handelskampanjen

Engelsk beskrivelse

The fight for the fish. The battle for marine resources takes place in the World Trade Organization (WTO). By prohibiting some forms of subsidies for fishing, they will reduce overfishing and overcapacity, as well as illegal, unreported and unregulated fishing. Norway is a champion of an agreement. The problem is that the ban can prevent countries from developing their own fisheries management as we have had in Norway. Such as policies to ensure settlement, coastal fishermen versus trawlers and local jobs. Such policies must not be made illegal for other developing countries. It is also unclear how the prohibitions will discipline large-scale industrial fishing, and not hamper coastal fishermen who manage stocks much more gently. Therefore, both the African and Pacific countries oppose the proposals. A WTO agreement on fishing subsidies may also mean that trade-law comes over the law of the sea. Trade- law includes concepts such as non-discrimination and least possible trade-off measures. The question is whether this really is about big trawlers who want access to more resources than an attempt to save life in the ocean.

Lengre beskrivelse

Kampen om fisken. Kampen om havressursene foregår i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ved å forby noen former for subsidier til fiske, skal de minske overfiske og overkapasitet, samt ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Norge er en forkjemper for en avtale. Problemet er at forbudene kan hindre land i å utvikle en egen fiskeriforvaltning som vi har hatt i Norge. Som politikk for å sikre bosetting, kystfiskere versus trålere og lokale arbeidsplasser. En slik politikk må ikke gjøres ulovlig for andre land i utvikling. Det er heller ikke klart hvordan forbudene skal disiplinere storskala industrifiske, og ikke hemme kystfiskere, som forvalter bestandene mye mer skånsomt. Derfor går både afrikagruppen og stillehavslandene imot forslagene. En WTO-avtale på fiskesubsidier kan også bety at handelsretten kommer over havretten. Med handelsretten kommer begreper som ikke-diskriminering og minst mulig handelshindrende tiltak. Spørsmålet er om dette egentlig handler om store trålere som ønsker tilgang på flere ressurser, enn et forsøk på å redde livet i havet.
X
X
X
X