Vinterkulde i telt for flyktninger i Hellas

Av Nadine Aabø Mellem

Selv om flyktningkrisen fremstår som mer kontrollert i dag enn det den var på samme tid i fjor, er nød, kaos og ressursmangel fortsatt realiteten i de mange flyktningleirene i Hellas. Nødhjelpskoordinator Firas Hamza tar oss med inn i dagliglivet i flyktningleirene i Nord-Hellas.

• Flyktningene lever i telt, i åpne gamle militærbaser. Forholdene er virkelig ille og i mange tilfeller er værforholdene så tøffe at teltene slites og ødelegges. Da står familier med små barn igjen uten mer enn pledd til å holde seg varme. Dette er realiteten og hverdagen i flyktningleirene Cherso og Nea Kavala i Nord-Hellas”, forteller Firas Hamza, koordinator for den norske bistandsorganisasjonen Dråpen i Havet.

Hamza er 30 år og har vokst opp i Norge. Hans familie har opprinnelse i Damaskus i Syria.

• Moren min er fra Syria og faren min er fra Irak. Sammen kom vi til Norge som politiske flyktninger da jeg var 4 år gammel, forteller han.

Bare kort tid etter at norske aviser rapporterte om overfylte plastbåter med flyktninger i Middelhavet reiste Firas og en håndfull andre frivillige til øya Lesvos for å bidra i hjelpearbeidet. Han var da blant de første norske frivillige på øya. På denne tiden var europeere flest ikke var klar over at dette var starten på en migrasjonsstrøm på en skala vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig.

Nødhjelpen strekker ikke til

I dag er Hamza langtidskoordinator for Dråpen i Havet i de to nordligste flyktningleirene, Cherso og Nea Kavala, i Hellas. En intensiv innsats fra dem og andre organisasjoner klarer likevel bare å dekke de aller mest grunnleggende behovene, og knapt nok det.

• Vi jobber først og fremst med distribusjon av klær og mat. Vårt fokus er primært å dekke grunnleggende behov for flyktningene. Dråpen i Havet har mødre og barn i hovedfokus og vi bidrar med å etablere skoler i leirene, aktiviteter for barn og voksne i form av lek, sport, dugnadsarbeid, språkundervisning og mer, sier han.

Hamza har ellers ikke mye oppløftende å fortelle om forholdene i leirene Cherso og Nea Kavala.

• Her lever flyktningene i telt, i åpne områder som tidligere har vært greske militærbaser. Forholdene flyktningene lever under er langt fra gode og naturlig nok er værforholdene er veldig avgjørende for boforholdene”, forteller han.

Nok en vinter forverrer forholdene

I Nord-Hellas er klimaet på mange måter sammenliknbart med norske årstider. I høstmånedene blir vind og kulde en stadig mer betydelig faktor og dette går hardt utover flyktningene. I de to nordlige campene er bor flyktningene i telt som slites og ødelegges med stadighet. Et prosjekt som koordinatorene i Dråpen i Havet jobber med nå er å få tak i ISO-bokser som skal brukes som boliger.

• Dette er utrolig viktig når vi går vinteren i møte og bakken fryser. Hvis flyktningene må ligge rett på bakken gjennom vinteren vil dette være kritisk for helsen til både barn, voksne og eldre”, forteller Firas.

 Realiteten i de greske flyktningleirene er at ressursmangel og værforhold utspiller en stor trussel for flyktningenes helse i møte med en kald årstid.

Ikke engang barna får nok mat

Mattilførselen er også mangelfull, og med mange barn i leirene er det stor fare for underernæring som kan føre til mangelsykdommer og underutvikling.

• I både Cherso og Nea Kavala leirene blir det utlevert tre måltider om dagen fra gresk militære. Kvaliteten på maten er i mange tilfeller svært dårlig og derfor har Dråpen i Havet trappet opp utdeling av mat som vi får fra donasjoner slik at flyktningene kan lage sin egen mat, sier han.

Hamza forteller at det er flest barn og kvinner i leirene Cherso og Nea Kavala. I sterk kontrast til hva som ofte har vært fokus i media, nemlig at enslige menn fra konfliktområder kommer alene, forteller han at realiteten i leirene er at det er mye barnefamilier fra 3 til 8 personer. Behovet for næringsrik mat er ytterst viktig for barn og unge som har vært på flukt i lang tid. Mange bærer sterke preg av feil- og underernæring.

Europeere flest skjønner ikke omfanget og alvoret

For en som jobber tett på situasjonen om Europas og Norges fokus på flyktningenes menneskerettigheter er det lett å se at vi ikke har klart å ta innover oss omfanget av katastrofen. De skadelidende er flyktningene.

• Jeg opplever at veldig mange nordmenn, og europeere mer generelt, ikke helt skjønner omfanget og alvoret av denne humanitære krisen. – De forstår rett og slett ikke hvor ille forholdene fortsatt er. Flyktningenes menneskerettigheter brytes hver eneste dag.

Hamza ramser opp eksempler på menneskerettighetsbrudd og beskriver lange køer av mødre som venter på å få sitt syke barn undersøkt av helsepersonell.

• Vi ser utallige eksempler på sykdom, alvorlige skader og traumatiserte mennesker som burde fått bedre tilbud og omsorg. Dessverre er ikke ressursene tilstrekkelige og bidragene fra europeiske land blir stadig mindre. – Dette gir flyktningene en følelse av motløshet og forsømmelse”.

 Den tydeligste fellesnevneren er uten tvil ressursmangel og nødhjelpsarbeidet drives fremover med fokus på de helt grunnleggende menneskerettighetene som mat, drikke, husly og tilgang på medisinsk hjelp fra helsepersonell. Hamza nevner også at kommunikasjon mellom de mindre bistandsorganisasjonene, UNHCR og gresk militære er svært utfordrende. Utfordringene knytter seg særlig til uenighet rundt behov og prioriteringer, samt i flere tilfeller kommunikasjonssvikt.

• Vi som jobber i leirene og tettest på flyktningene forsøker å formidle deres behov videre. Dessverre opplever vi ofte at vi ikke blir hørt og at viktige endringer ikke blir gjort i tide, sier han.

 Norge bidrar ikke mye med nødhjelp

Ikke så ulikt realiteten i flyktningleirene så oppfattes flyktningkrisen i Europa gjennom norske medier som et spørsmål om ressurser. Norge blir ansett som verdens beste land og bo i og naturlig nok lurer en kanskje på hvordan Norge fremstår som bidragsyter for nødhjelp- og feltarbeidere i Hellas.

• Norges støtte til flyktningene i Hellas utmerker seg ikke noe nevneverdig i leirene her. Det er frivillige bidrag fra hele Europa og mange fra andre deler av verden også. Et land som utmerker seg særlig er Spania. De har virkelig lykkes med å engasjere frivillige beredskapsorganisasjoner, sier Hamza.

Han forteller at slik mobilisering og engasjement er ytterst nødvendig og at resten av Europa må våkne opp og følge etter. Det er bekymringsverdig å se det fallende antallet organisasjoner som bidrar i feltarbeidet, da situasjonen ikke lenger anses som tilstrekkelig kaotisk.

• Det er frustrerende for oss som jobber i en humanitær katastrofe å oppleve at krisen degraderes i media til «under kontroll». Det kan det virke som at mange tenker at situasjonen er dramatisk endret siden i fjor sommer, bare fordi flyktninger ikke lenger dukker uanmeldt opp på Oslo Sentralbanestasjon. – For tusenvis av flyktninger som sitter i uvisshet i Hellas er situasjonen akkurat like kritisk, avslutter Hamza.

På Globaliseringskonferansen 28 oktober har vi et folketribunal hvor asylsøkere i Norge får vise hvordan deres menneskerettigheter blir brutt av den norske stat. 

Situasjonen i Syria og hvordan vi håndterer konflikt blir diskutert på møtet “Hva er alternativet til bombene” på konferansen søndag 30 oktober.