Scroll Top

Synger ut mot urett

Razika om flyktningepolitikk, 1-mai tog og om å mene noe som kvinne.

Av Hilde Vik

I 2016 har det stormet rundt Razika. De har uttalt seg om boikott av Israel og sin støtte til Palestina, kjeftet på statsminister Erna Solberg fordi hun kalte dem «naivt jente-band», og skrevet sangen Se deg ikke tilbake som en kritikk av hvordan flyktningsituasjonen høsten 2015 ble håndtert. Både Palestina, flyktningpolitikk og feminisme er temaer på årets konferanse, så jeg tok en prat med vokalist og gitarist Maria Råkil for å høre Razikas synspunkter og engasjement rundt disse temaene.

Det er kjempegøy at dere skal spille under konferansen og jeg er sikker på at mange med meg gleder seg til konserten på torsdag. Hvorfor ville dere stille opp på Globaliseringskonferansen?

  • Vi syns det er viktig, og det er mange av vennene våre som har vært på det når de var yngre. Vi er ekstremt glade i folk som er engasjerte og har lyst til å gjøre en forskjell. Så for oss er det viktig at vi kan bruke det vi gjør for å fremme det vi mener er rett og galt på forskjellige måter, sier Maria.

Regjeringskritikk og en sang til Sylvi

Bergensbandet Razika ble etablert i 2006 og består av Marie Amdam, Maria Råkil, Embla Karidotter og Marie Moe. Musikken deres blir omtalt som en blanding av ska, indiepop, indierock, punk og reggae, og har en helt særegen stil

Bandet feirer 10-årsjubileum i 2016, og er mer populært enn aldri før. For å markere jubileet har bandet lagt ut på en omfattende Norgesturné, og vi er veldig glade for at de stikker innom Oslo 27.oktober for å spille på Globaliseringskonferansen.

Politiske tekster er en relativt ny retning for Razika, men bandet uttalte i sommer at de trives med å være en del av en slik tradisjon. Kritikk av regjeringen Solbergs innvandringspolitikk har vært en av sakene de spesielt har vært engasjerte i.

 «Og hun burde bare sagt det til dem første gangen

“Nå stikker du herfra, og ser deg ikke tilbake!”

Se deg ikke tilbake

Se deg ikke tilbake

Og se deg ikke tilbake»

Sangen «Se deg ikke tilbake», som kom i juni i år, ble sluppet samtidig som man verden over markerte den internasjonale flyktningdagen, og ble tolket som et direkte stikk til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Musikkvideoen er spilt inn på transittmottaket på Landås i Bergen.

Bandet mener regjeringens politikk er for lite inkluderende, og at vi bør ta imot mange flere flyktninger når det kommer store bølger som i fjor høst. I tillegg mener de integreringen bør styrkes, og at regjeringen i dag tar for lett på viktigheten av tiltak som norskopplæring. Til slutt reagerer de sterkt på måten Sylvi Listhaug snakker om flyktninger og asylsøkere. Uttalelser om at flyktninger som kommer hit bæres på gullstol og at hun frykter for sine barns fremtid er de mildt sagt kritiske til.

  • At slike uttalelser kommer fra en topp-politiker syns vi er helt vilt. Helt på trynet rett og slett, sier Maria.

Hva slags tilbakemeldinger har dere fått på kritikken?

  • Når man mener noe, og kanskje også særlig som band, så må man forvente kritikk. Og vi får det, men også ekstremt mye støtte. Vi får særlig mye støtte fra andre i kulturbransjen, kanskje særlig fordi man angriper en høyreregjering. For oss er det ekstremt viktig å få sagt noe om noe vi syns det er viktig å forholde seg til, og som vi mener er galt, med tanke på flyktningpolitikken i Norge.

Palestinastøtte, 1-mai tog og netthat

Bandet har også markert seg tydelig med støtte til Palestina, og er alle medlemmer av Palestinakomiteen i Bergen. Engasjementet for Palestina sier Maria de har fått fra foreldrene. At de var opptatt av solidaritet og at de derfor hørte om Palestina når de var små har i stor grad påvirket dem. Som voksne har de lest seg opp på temaet og mener konflikten er en av de viktigste vi må ta tak i.

  • Vi føler at Israel-konflikten er noe av det viktigste vi må ta tak i, og som vi føler at veldig mange ikke tar tak i, også i Norge. Og vi syns det er viktig å boikotte Israel fordi vi mener at man i dag ikke kan støtte en okkupasjonsstat, det går ikke, rett og slett, sier hun.

img_03591

Under årets 1. mai-tog i Bergen gikk Razika under parolen «Boikott Israel – Fritt Palestina». I den forbindelse la bandet ut et bilde på Instagram av seg selv med plakater og bannere med slagordet «Boikott Israel – Fritt Palestina». Reaksjonene lot ikke vente på seg, og få timer etter at bildet ble postet haglet det hat-meldinger og trusler inn via sosiale medier. Bandet mottok drapstrusler og krenkende kommentarer, og sier selv at de ble overrasket over både mengden og innholdet siden de lenge har vært åpne om sin støtte til Palestina.

Akkurat konflikten mellom Israel og Palestina er jo en av de tingene som virkelig trigger folk. Det ble voldsomme reaksjoner på det bildet?

  • Ja, det var ganske ekstremt. Og vi vet jo at det er en ekstremt betent sak, men vi hadde ikke forventet å bli kontaktet av folk fra USA og Israel som liksom aktivt jobber med å søke opp kritikk av Israel i sosiale medier. For oss så var det veldig rart å få disse tusenvis av kommentarene fra USA og Israel fra folk som sitter å søker opp Israelkritiske personer. Det var en merkelig situasjon. I ettertid har det gjort oss sterkere, vi er ikke redde for å si ifra, eller for å si hva vi mener, sier Maria.

Nazibeskyldninger

Bandets Facebookside ble oversvømt av hatmeldinger, og samtidig ble de kontaktet av de fleste store medier med spørsmål om bildet. Mange av truslene kom fra Israelere, og bandet ble kalt jødehatere og nazister i kommentarfeltene. Ønsker om at de skulle utsettes for voldtekt og drap florerte. Maria forteller at det var en absurd og uvirkelig situasjon å stå i.

  • Det var litt merkelig å plutselig skulle håndtere så mange hatmeldinger, det var jo tusenvis liksom. Så det var jo veldig ekstremt i en periode, og så preller det heldigvis litt av etter hvert når man skjønner hvem disse folkene er. Man skjønner at dette er folk som ikke klarer å se en to sider av en sak. Men sånt må man jo tåle når man går ut å mener noe rett og slett, da får man både kritikk og støtte, sier hun.

Hvordan takler man et så sterkt hat?

Maria understreker at hun kun kan snakke for seg selv, siden alle takler slike situasjoner forskjellig. For henne var det tungt og en forferdelig følelse å bli truet på livet av mennesker hun ikke ante hvem var.

  • Følelsesmessig så var det ganske hardt de første timene, men så skjønner man at man ikke kan ta det innover seg personlig. Det går ikke, hvis man gjør det blir man helt knust til slutt. Det handler om å klare å være stolt av å mene noe uten å være redd for å få kritikk, sier hun.

Hørte dere noe fra Israelske myndigheter? De har jo oversikt over aktivister verden rundt?

  • Ja, vi fikk jo en innkalling, eller invitasjon, fra den Israelske ambassadøren om å komme til ambassaden for å diskutere dette. Men vi forsto jo at det ikke var noe poeng i det, så etter en stund takket vi nei. Vi hadde mye kontakt med Palestinakomiteen om hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle håndtere det, og det var nok like greit at det ikke ble noe av, sier Maria.

Jeg spør om det har roet seg i etterkant, og bekrefter at den verste bølgen er over. Men fortsatt får de stygge kommentarer fra norske høyreekstreme og andre når de uttaler seg.

Feminister og forbilder

I forbindelse med et intervju med Bergensavisen i sommer ble Erna Solberg spurt om hvilke band hun likte fra hjembyen Bergen. Omtalen av Razika som et band som spiller “naiv jente-musikk” falt ikke i god jord hos bandet, som holder fanen høyt i kampen mot merkelappen «jenteband». De synes det er synd at statsministeren omtaler kvinnelige artister på denne måten.

Jeg leste om den såkalte krangelen dere hadde med Erna. Hva handlet det om?

  • Mange syns sikkert det er filleting, og «typisk feminister» å henge seg opp i det. Men for oss er det en veldig viktig sak. Vi kan jo ikke ha en statsminister som omtaler et band på den måten, på grunnlag av det kjønnet vi har. Så det er jo helt tullete.

Har dere hørt noe fra Erna i etterkant?

Nei. Men vi skjønner jo at det ikke er øverste prioritet, hehe. Men for oss var det bare viktig å si ifra. Jeg tenker at vi kanskje har fått henne til å tenke litt mer på hvordan hun omtaler kvinner i musikkbransjen da. Vi er jo utsatt for sånne typer uttalelser.

Razika er opptatt av likestilling, og mener vi fortsatt har en lang vei å gå. På spørsmål om vi trenger feminisme i dag er svaret klart ja.

  • Vi merker det på kroppen når vi blir kalt «jenteband». For oss er det forferdelig fordi det betyr at verden går veldig sakte fremover. Det skjer nok kanskje litt mindre enn det man håper på, sier Maria.

Som artister syns de det er viktig å si ifra når de opplever at noe er urettferdig, og ser på det som en viktig oppgave å være forbilder for unge jenter ved å være seg selv.

  • Det å være jenter å spille instrumenter er fortsatt relativt uvanlig. Så vi tenker at med å gjøre det vi gjør så prøver vi å være forbilder for andre unge jenter. Og det tror jeg at vi klarer.

Det har vært mye snakk om at det er annerledes å uttale seg offentlig som kvinne, og at kvinner får en annen type kritikk og andre typer tilbakemeldinger enn menn. Som så mange andre opplever også Razika dette. Trusler om voldtekt er utbredt, men også kommentarer som antyder at de ikke har grunnlag for sine meninger fordi de er jenter er vanlig.

  • Mange sier «hvordan kan jenter mene noe om det her, de kan jo ikke spille engang», så er man inne på noe som ikke har noe med saken å gjøre engang. Så ja, vi merker veldig tydelig at det er en stor forskjell på å mene noe som mann og som kvinne.

Haster ikke med nye låter

Den omfattende jubileums-turneen bandet har begitt seg ut på avsluttes i Narvik i mars 2017. Bandet benytter turneen til å feire seg selv og det de har fått til de siste ti årene, og Maria forteller at gamle låter har blitt hentet frem. Konsertene de har satt opp fremover blir derfor en blanding av nytt og gammelt. Og samtidig har de begynt å tenke på neste plate.

«Vi er jo i gang med å jobbe med ny musikk, men vi er så heldige at vi er i den situasjonen at vi ikke trenger å skyndte oss så veldig, så vi har tenkt å bruke litt ekstra tid på neste plate. Det har gått så slag i slag med de andre, så vi prøver noe litt annet denne gangen.»

Razika går på scenen i Lavvuen på Youngstorget klokken 20:00 torsdag kveld på Globaliseringskonferansen, og vi gleder oss til fest med både gamle og nye hits!

X
X
X
X