Vi må beskytte lands rett til å bestemme over sin egen utvikling, og vi trenger mer transparens og informasjon om handelsavtaler som TTIP og TISA, mente talerne på Globaliseringskonferansens møte om handelsavtaler.
Av: Ane Hermanstrand, nettredaksjonen
Et av konferansens høydepunkter på lørdag var stormøtet om handelsavtaler. Handelsavtaleforhandlinger som Transatlantic Trade and Investment Parternship og Trade in Service Agreement, kjent som henholdsvis TTIP og TISA, kommer til å få store konsekvenser for demokratiet om de blir innført. Disse forhandlingene blir gjennomført i all hemmelighet og den eneste informasjonen vi har å gå på for å vite hva disse avtalene inneholder er lekkede dokumenter.
– Jeg tror på et lands rett til å bestemme sin egen utvikling. Vi trenger mer transparens og informasjon om TISA, sa leder for forsvars- og utenrikskommiteen Anniken Huitfeldt. Hun var aktiv i Nei til EU i 1994, og trakk fram at argumentasjonen som brukes mot TTIP i dag er de samme argumentene som de i sin tid brukte mot EU.
TTIP er en avtale mellom USA og EU som blant annet gir selskaper rett til å saksøke land for forhold som kan være skadelig for selskapenes profitt, eller såkalt «trade distorting». Dette tar ikke hensyn til miljø eller arbeidsrettigheter. Hvis en nasjonal lov om for eksempel klimautslipp hemmer muligheten for profitt for et selskap, må den fjernes.
Møtets innledere, Beverly Keene, Marc Maes, Rolf Rønningen Hansen og Anniken Huitfeldt, understreket alle viktigheten av å beskytte demokratiet, og hvor ødeleggende disse avtalene kan bli.
Beverly Keene delte sine erfaringer med å stoppe FTAA i Latin-Amerika.
– Vi levde allerede med konsekvensene av NAFTA, og så at det bare kom til å bli verre. Derfor bestemte vi oss for at vi måtte kjempe mot FTAA.
Keene fortalte at fagforeninger, bondebevegelsen, kvinnebevegelsen og det akademiske miljøet, gikk ut i gatene og organiserte seg sammen. De ønsket en folkeavstemning, og sammen fikk de til det.
Marc Maes er handelspolitisk rådgiver i organisasjonen 11.11.11, som er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og fagbevegelser i Belgia. Han har fulgt EUs handelspolitikk i mer enn 15 år.
– EU forhandler handelsavtaler over hele verden – Afrika, Latin-Amerika, Asia – og hvor enn de drar, drar vi.
Gjennom dette arbeidet har han blitt en viktig kilde til informasjon og analyse for aktører i alle disse landene. Dermed er Marc også en av de beste vi kan få til å fortelle hva som nå skjer i den lapskaus EU og USA koker sammen av handels- og investeringsavtaler som gjør alt til marked og demokratiet settes på sidelinja. Det er avtaler og standarder som begrenser politikken, som også Norge følger i sin økonomiske utenrikspolitikk.