Vil vi bidra i kampen for kvinners reproduktive rettigheter må vi snakke opp abort.
Tidligere denne uka streiket tusenvis av kvinner i Polen fordi deres eget parlament vurderte å sidestille verdien på et foster fra unnfangelse, med kvinnen som bærer det. De vil fjerne unntaket i den polske abortloven som sier at man har rett til å velge mors liv foran fosteret, hvis hun er i livsfare. Forslaget innebar også å ta bort retten til å fjerne et foster som er unnfanget ved voldtekt og incest. Strafferammen for kvinner som utfører en ulovlig abort er fem år. Antakelig vil dette medført at en voldtatt kvinne eller jente ville blitt straffet hardere enn mannen som forgrep seg på henne. Heldigvis førte kvinnenes kamp frem, men de måtte kjempe hardt bare for status quo. Polens abortlov er fremdeles en av Europas strengeste.
Vi feiler ved startstreken
De siste hendelsene i Polen er bare et eksempel på den bølgen av kvinnefiendtlige initiativer som skyller innover oss. I Norge har abortmoralismen foreløpig ikke fått de store konsekvensene. Vi har stått sammen og fått slått ned forslag om reservasjonsrett og obligatorisk ventetid. Kvinner har rett på helsehjelp, og vi trenger ikke beskyttelse mot “sprø innfall” om å avslutte svangerskap.
Likevel er det noe med måten vi snakker om abort på, til og med på norsk venstreside. Vi spiller konsekvent på motstanderens banehalvdel, ved å delta i øvelsen med moralske graderinger om gode og ikke gode grunner til å velge å avslutte svangerskap. Det males ofte med bred pensel om de moralske kvaler kvinner går gjennom når de avslutter svangerskap, for å understreke at abort ikke er noe kvinner tar lett på. Ingen tar til motmæle når det gjentas til det kjedsommelige at «abort ikke skal brukes som prevensjon». Som om det finnes en masse norske kvinner som går rundt og vurderer fordeler og ulemper ved abort som prevensjonsmiddel.
Allerede på startstreken i debatten om abort feiler vi altså, i det vi godtar premisset om at abort er et problem som vi må bekjempe.
Bekjemp uønsket graviditet, ikke abort
6. juni i år ble helse- og sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen intervjuet i Aftenposten om det gode tiltaket med gratis prevensjon og veiledning til unge kvinner, som skal utvides fra Grünerløkka bydel til også å omfatte Bjerke og St Hanshaugen i Oslo.
Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester synes det er viktig at Oslo høster erfaringer ved å ta med flere bydeler.
– «Vi må bruke ulike virkemidler for å få ned aborttallene», sier hun.
Hovedformålet som trekkes frem, i en artikkel som for øvrig har tittelen «Utvider kampanjen for å få ned aborttallene i Oslo», er altså ikke først og fremst at kvinner og jenter ikke skal bli uønsket gravide, men at de ikke skal ta abort. Det er ikke det som skjer med kvinnene (den uønskede graviditeten), men det de gjør (aborten) man må bli kvitt.
Å kjempe om språklige finurligheter kan fremstå smålig i lys av de kampene våre medsøstre kjemper både i land som ligger langt unna oss geografisk og kulturelt, og i mer nærliggende land som Polen, Irland og Malta. Men skal vi kunne bidra i den kampen må vi begynne med å rydde i egne rekker. Hvordan vi snakker om abort former måten vi behandler ufrivillige graviditeter og abort politisk. Med retorikken vår er vi med på å gjøre et viktig verktøy for kvinners kontroll over egen kropp til en uting som må bekjempes.
Abort er ikke et problem. Det er en løsning.
Women on Waves er en fantastisk organisasjon som fordomsfritt og kompromissløst forsvarer kvinners rett til abort, Ikke bare i ord, men i konkret aborthjelp der andre tilbud ikke finnes. Vi i Globaliseringskonferansen er stolte over at organisasjonens Hazal Atay kommer til oss, og forteller om sitt banebrytende arbeid i sesjonen «War on women» søndag 30. oktober.
Teksten sampubliseres med bloggportalen Radikal Portal. Der finner du i tillegg mange andre spennende tekster om abort og feminisme.