Av Jonas Engan Wenberg, styremedlem i Norges Sosiale Forum. Foto av Eva Lien.
Fredag morgen kom svaret: Storbritannia har stemt ja til å forlate den Europeiske Unionen, etter 43 år som medlem. Statsminister David Cameron tapte på oppløpet av kampanjen. Overraskende var Jeremy Corbyns Labourvelgere som svikta Cameron, og vippa flertallet i Vote Leaves favør.
Europa går en spennende tid i møte. EU har blitt pressa fra skanse til skanse etter flere år med eurokrise, politisk krise og migrasjonskrise. Løsningen de har valgt på disse utfordringene har vært mer og mer integrasjon, til økt frustrasjon for befolkninga innad i EU som har sett seg lei av å bli styrt av ansiktsløse institusjoner i Brussel. Etter resultatet i Storbritannia har det kommet krav om egne avstemninger i flere land i Europa, blant annet fra Enhedslisten i Danmark. Nå må unionen gjennomføre sårt trengte demokratireformer eller tre inn i historiebøkene.
Det er ingen tvil om at Storbritannia er en splittet nasjon. Waliserne og engelskmennene vil forlate EU, mens skottene og nordirene stemte klart ja til fortsatt medlemskap. Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon har krevd en ny avstemning om landets fremtid innad i Storbritannia. Mange skotter føler seg lurt, da de stemte for å fortsatt være en del av Storbritannia på premiss av at de skulle bevare EU-medlemskapet. I Nord-Irland er de redde for at grensa mellom dem og resten av den Irske øya igjen skal bli reist.
Men resultatet gir også grobunn for optimisme. Storbritannia er avhengig av et godt samarbeid med EU og resten av verden. Et sterkt Storbritannia vil også kunne være inspirasjonen som skal til for å presse EU til sårt tiltrengte reformer. Et annet Europa er mulig.