Helle Hagenau fra Nei til EU forteller om det inspirerende møte hun hadde med et afrikansk fiskeslag på Verdens Sosiale Forum (WSF) og deres felles frustrasjon over EUs fiskeripolitikk. Hagenau fikk reisestøtte fra NSF til å delta på WSF 26. – 30. mars i Tunisia.
Det har gjennom mange år vært kjempet om ressursene på det afrikanske kontinentet, og nå har også kampen om ressursene i havet fått økt oppmerksomhet. Senest i forbindelse med inngåelsen av en ny fiskeriavtale mellom EU og Mauritania, inkludert det okkuperte Vest-Sahara.
Fisken er helt avgjørende for at lokalbefolkningen kan leve og ernære seg. Også de afrikanske landene er rammet av økonomisk krise, og fisken er strategisk viktig for fødevaresikkerheten i disse land, ikke minst som et helt nødvendig proteintilskudd.
Tradisjonelt har havet langs den vestafrikanske kysten vært delt mellom landene på minnelig vis, og fiskeriet har sysselsatt mange menn og kvinner lokalt. Bidraget fra fiskeriet er helt avgjørende i kampen mot fattigdom, noe som alle vestafrikanske land er enige om.
Gjennom flere år har en stadig voksende utenlandsk fiskeflåte truet utviklingen av et bærekraftig lokalt fiskeri, som er basert på små båter. De utenlandske båtene, primært fra EU-land, Kina og Russland, er svære båter, opp mot 120 m lange. De har trål på størrelse med en fotballbane og det sier seg sjøl at de kan hive inn gigantiske mengder fisk. Deres voksende aktivitet utgjør en alvorlig trussel mot fiskebestanden og økosystemene. De lokale fiskerlag, både nasjonale og regionale, krever at det blir innført kvoter på fiskeri i deres hav.
Ovenstående var essensen i et innlegg fra det afrikanske fiskerlaget på et av de seminarene jeg deltok i under Verdens Sosiale Forum. I tillegg fikk vi høre om situasjonen for kvinner innen fiskerinæringen i Tunisia som utgjør rundt 20 % av alle sysselsatte innen næringen, og et innlegg om EUs fiskeripolitikk. Sistnevnte fremhevet at EU har innsett at de har overfisket, både i egne og andres vann, og at de nå vil innføre restriksjoner.
Det kunne ikke stå uimotsagt. Jeg begynte med at å si at jeg representerte Nei til EU fra Norge, som ikke er medlem av EU. Da vi stemte om EU-medlemskap i 1994 var en av hodegrunnene fisk og EUs fiskeripolitikk (stor applaus). Allerede i 1994 var det overfiske i EU og nå snaue 20 år etter, har man endelig innsett det. Norge har alltid har hatt et strengt regime for kvoter og det overordnede målet har vært bærekraftighet. Vi hadde mye fisk i 1994 og vi har fortsatt mye fisk (enda større applaus). Etter seminaret ble jeg omringet av afrikanere som ville høre mer og gratulere jeg/oss med at vi holdt oss utafor EU. Nei til EU fikk seg mange nye venner den dagen!
Det var en stor opplevelse å få delta på Verdens Sosiale Forum. Å få oppleve det mangfoldet av organisasjoner, kulturer, diskusjoner og folk var utrolig lærerikt og spennende. Jeg har kommet hjem med ny inspirasjon, nye argumenter, ny viten og nye kontakter. Det var viktig å vise at Nei til EU står side ved side med folk i arabiske land og i Afrika, og på den måten å styrke samarbeidet og solidariteten på tvers av kontinenter.
Helle Hagenau
Internasjonal leder i Nei til EU
29. mai 2013
Ovenstående er et utdrag av en artikkel til Nei til EUs medlemsblad Standpunkt som utkommer i midten av juni måned.
Fredag 31. mai 2013
