MAI-nettverket
Røttene til Norges sosiale forum og Globaliseringskonferansen strekker seg lenger tilbake. I 1997 ble det kjent at de rike landene, medlemmene i OECD, drev hemmelige forhandlinger om en multilateral investeringsavtale – Multilateral Agreement on Investments – MAI. Norge deltok i disse forhandlingene, og en håndfull personer fra ulike organisasjoner tok et initiativ for å danne et norsk nettverk mot MAI-avtalen. Over 40 landsomfattende organisasjoner ble med i MAI-nettverket; fagforeninger, bondeorganisasjoner, solidaritets- og miljøorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner og nettverk. Motstanden mot at markedsmakta skulle råde og at storselskapene skulle få enda mer makt, var sterk over hele verden. En kombinasjon av den sterke protestbevegelsen mot avtalen som vokste fram i mange land, og at noen land, bl.a. Frankrike, fikk “kalde føtter”, førte til at forhandlingene om MAI-avtalen brøyt sammen.
Nettverk mot markedsmakt – for demokratisk styring
Hva skulle vi gjøre med MAI-nettverket da kampen var vunnet? Storkapitalen var på offensiven på mange områder, så nettverket ble omdannet til Nettverk mot markedsmakt – for demokratisk styring i 1998. Det var dette nettverket som i år 2000 tok initiativet til en konferanse i Oslo. Konferansens tema var Verdens handelsorganisasjon (WTO), markedsliberalisme og alternativer til “de sterkestes rett”. Flere kjente internasjonale skikkelser i kampen mot storselskapenes globalisering var blant innlederne på den to og en halv dag lange konferansen; Martin Kohr, Susan George, Mike Waghorne, Yash Tandon og Alice Raymundo (Via Campesina). Med omtrent 800 personer på konferansen ble den en stor suksess.
Samarbeidsutvalget “En annen verden er mulig”
Inspirert av det første kjempevellykkede World Social Forum ble Samarbeidsutvalget “ En annen verden er mulig” dannet i 2001. Under forberedelsene til Globaliseringskonferansen i 2001 arrangerte Samarbeidsutvalget møter –Konferanseforum – for alle organisasjoner og aktivister som ønsker å delta i arbeidet.
Det var en god del diskusjoner om hva konferansen under mottoet “En annen verden er mulig” skulle hete. Navnet Globaliseringskonferansen har flere kilder. Fra midt på 1990-tallet var det mye snakk og skriving om globalisering av næringslivet, handel, kultur mm. Vi som arbeidet med konferansen fra starten i 2000, ønsket diskusjoner rundt hva som ligger i “globalisering” – og ikke minst i ulike former for globalisering. VI hentet også inspirasjon fra den internasjonale småbondebevegelsen La Via Campesina som lanserte slagordet Globalisér kampen – globalisér håpet! som et svar på den formen for globalisering som ble drevet fram av storselskapenes profittmotiv.
Globaliseringskonferansen 2001 ble en kjempesuksess. Omkring 1200 personer deltok på den tre dager lange konferansen som ble holdt i Folkets Hus i Oslo under mottoet “En annen verden er mulig” – arrangert av samarbeidsutvalget.
Den norske avdelingen av World Social Forum of European Social Forum
Etter flere runder med drøftinger blant alle organisasjoner og personer som deltok aktivt i arbeidet med Globaliseringskonferansen, gikk et enstemmig møte i konferanseforumet i april 2002 inn for å tilslutte seg plattformen til World Social Forum og at samarbeidsutvalget «En annen verden er mulig» skulle være den norske avdelingen av World Social Forum og European Social Forum. Samtidig ble det også gitt ny tilslutning til organisasjonsformen i Norge, og det var brei enighet om forslaget til norsk plattform. Samarbeidsutvalget fattet vedtakene som stadfestet og formaliserte dette, på et møte i mai 2002.
Den andre supermakten – en viktig møteplass og et politisk verksted
Etter sammenbruddet av Sovjetunionen i 1990/91 var det bare én supermakt igjen – USA. Men en ny “supermakt” grodde fram fra slutten av tiåret – den folkelige bevegelsen mot storselskapenes globalisering og mot krig. Den 15. februar 2003 var det demonstrasjoner over hele verden mot den planlagte invasjon av Irak fra USA og deres allierte. Opp mot 30 millioner mennesker deltok i disse demonstrasjonene. I Oslo deltok 60 000! To dager etter sto det en artikkel i New York Times som i ettertid er blitt et slags symbol på det som hadde vokst fram av folkelig engasjement mot storpolitikken til de mektigste. I artikkelen sto det at de store anti-krigsdemonstrasjonene var en påminning om at det fortsatt er to supermakter – USA og den folkelige opinionen over hele verden. Norges sosiale forum / Globaliseringskonferansen er ett av uttrykkene for og en del av denne breie opinionen for en annen og bedre verden.
De første årene ble Globaliseringskonferansen avholdt hvert år, og fra 2004 annet hvert år. De mange titalls seminarene, verkstedene og talene er viktige i den norske politiske virkeligheten. Konferansene er en møteplass for folk som slåss for en annen verden – en verden bygd på solidaritet, bærekraft og demokrati, og et sted der politiske tanker og ideer luftes, brytes og diskuteres.
En annen verden er mulig – og nødvendig!
Aksel Nærstad
Seniorrådgiver i Utviklingsfondet og en av initiativtakerne til Globaliseringskonferansen og koordinator for konferansen de første årene.
Torsdag 29. mai 2014
