I år har Globaliseringskonferansen flere gode kulturinnslag, både som del av stormøter og som egne forestillinger. Årets tema for konferansen er frihet, og flere av kulturinnslagene er knyttet til dette temaet.
Av: Ane Hermanstrand, nettredaksjonen
– Vi i NSF har lagt opp til et omfattende kulturprogram fordi vi ser det som sentralt å bruke kultur som en del av vårt politiske arbeid, sier Nina Skranefjell, styreleder i NSF.
Friheten til å kunne utrykke seg fritt gjennom kunst og kultur er ytringsfrihet, kultur er også en del av vår identitet og ofte sterkt knyttet til fellesskap og gruppetilhørighet. Kultur har gjennom historien hatt en sentral rolle i flere politiske bevegelser og frigjøringsbevegelser.
Spesielt dans og musikk har blitt brukt som et viktig verktøy i frigjøringsbevegelser. Det oppstod en unik form for dans i Sør- og Mellom-Amerika når afrikanske dansetradisjoner ble blandet med lokale tradisjoner. Det er disse tradisjonene av afrikansk og karibisk dans som Tabanka Crew tar utgangspunkt i.
Fra gatedans til operaen
Tabanka Crew er for de fleste kjent fra TV programmet Norske Talenter og har i sommer hatt flere forestillinger på Den Norske Opera og Ballett. De har kommet langt siden den offisielle oppstarten i 2007, men for kunstnerisk leder i Tabanka, Thomas Prestø, har det vært en drøm helt siden ungdommen.
–Jeg hadde en drøm om å starte en bevegelse og åpne kunstfeltet. Den friheten og makten til å definere seg selv, og også skape kunst med utgangspunkt i en selv og ens egen kultur, er en frihet som ikke er gitt mange svarte i norden. Å virkeliggjøre dette og gripe menneskets rett til selvdefinisjon har vært en frigjørende og verdig kamp.
Jeg har vært heldig og har hatt rollemodeller og mentorer som har kjempet en liknende kamp. Queendom er blant noen av disse pionerene som har vært med på å åpne kunsten i Norge, og gi rom til flere.
Dere har kommet langt siden starten i 2007, er det noen milepæler som du husker som spesielt viktig for dere?
– Jeg husker når vi startet med de første dansetreningene på Grønnland. Det var ikke rom for vår type dans på ungdomsklubbene. Det var selvsagt noe hip-hop og street-dans, men ingen afrikansk eller karibisk dans. Vi trente i en parkeringslomme utenfor en platebutikk som lå vis-a-vis McDonalds. Det var den eneste platebutikken i Oslo, som spilte og solgte afrikansk og karibisk musikk. Vi spilte musikk fra platebutikken og danset i parkeringslommen. Det at vi har gått fra å trene ute på gata til å ha flere fullbookede forestillinger på operaen betyr utrolig mye.
Prestø forteller om første gang de ble invitert til utlandet, til England, Hvor de ble sett på en helt annen måte enn hjemme i Norge.
– I England var vi «young up and coming artists» i Norge var vi en flerkulturell kuriositet. Den turen gjorde noe med danserne og ga kompaniet ny giv som vi trengte. Jeg tror det er lett å havne i et norsk vakuum, nesten som et slags minoritetsfengsel, og man trenger å komme seg ut og få nye inntrykk.
Årets tema på Globaliseringskonferansen er frihet. Kultur, og kanskje musikk og dans spesielt, har vært sentral i flere politiske bevegelser og frigjøringsbevegelser. Hvordan ser du for deg at dans og Tabanka Crew kan bidra til positive forandring i Norge?
– Målet til Tabanka er å være synlige rollemodeller og være i kontakt med ungdom. Vi er så mye mer enn en dansegruppe, vi jobber med ungdom, vi lærer dem den disiplinen som trengs for å mestre dans og hvordan å overføre dette til andre mestringsarenaer i deres liv.
– Tabanka Crew jobber aktivt for å motvirke negativ media rundt svarte ungdommer, ved å selv sette et eksempel og være synlig i norske hjem gjennom TV og andre medier. De er ikke bare opptatt å synliggjøre dette for etniske nordmenn, men også for ungdom med internasjonal bakgrunn, forteller Prestø.
– Vi vil vise at det går an å lykkes og å bli akseptert for den du er, understreker han.
– Vi ser allerede at vi har hatt en påvirkning og at andre som Queendom, Mira, Madcon og Envy (nå Nico & Vinz) har åpnet dører for andre. Vi utvider scenen og skaper takhøyde som andre igjen kan benytteseg av, og utvide videre.
Nettopp takhøyden er viktig, fordi flerkulturelle artister møter ofte hindre, og Tabanka Crew er ikke noe unntak.
– Vi har møtt mange fordommer, for eksempel da vi var med i Norske Talenter ble vi rådet til å sette de blonde danserne foran for å komme videre. De mente at kun folk fra Oslo kom til å identifisere med det multikulturelle ensemblet.
Selv om Tabanka har møtt flere utfordringer, har ikke det stoppet gruppas målrettede arbeid. Bare én forestilling gruppa har holdt har fått statsstøtte, resten er finansiert av sponsorer og eget arbeid. Prestø mener det bør gis mer støtte til flerkulturelle satsinger, og at man må slutte å se på flerkulturelt som noe av lav kvalitet.
– Nå har vi solgt ut Operaen i to runder og ser vi at folk forstår hva vi gjør og er interessert i å se afrikansk og karibisk dans. Likevel får vi hele tiden spørsmået: Forstår etnisk norske dette? Forstår de hva dere gjør?
– Etnisk norske kunstnere er frie til å drive med abstrakt kunst, mens vi må forklare hva vi gjør. Hvorfor er ikke vi like frie til å sette opp abstrakt afrikansk kunst?
– Jeg tror vi har lykkes fordi vi er mer enn bare en dansegruppe, i tillegg til dans har vi måttet kunne politikk, business, og hvordan skape relasjoner med publikum. Vi er flinke til å gjøre oss forstått for et publikum som er lite homogent, og vi har lært hvordan vi kan ta hensyn til dette uten å miste integritet.
Tbanka Crew er med på å skape valgmuligheter og mangfold, samtidig som de frigjør kunsten. Se dem på Globaliseringskonferansens åpningsmøte 30. oktober, sammen med Gerd Kristiansen, Per Fugelli, Åsa Lindeborg
