–Dette forhindrer de prostituerte i å ta kontakt med hjelpeapparat eller bygge seg et nettverk forteller daglig leder i ROSA-prosjektet, Mildrid Mikkelsen.
Av: Ane Hermanstrand, nettredaksjonen.
Daglig leder av prosjektet, Mildrid Mikkelsen, er en forkjemper for sexkjøpsloven og er en av innlederne på Kvinnefrontens møte Sexkjøpsloven – Hvordan kan vi styrke den under Globaliseringskonferansen 2014.
Evalueringen av sexkjøpsloven har konkludert med at den har hatt en dempende effekt på etterspørselen, og selve loven har fått mye oppmerksomhet i media denne høsten. Mikkelsen mener det er på tide å flytte fokuset fra selve loven og over på hva som burde gjøres videre.
–Først og fremst må det fokuseres mer på sosiale tiltak for å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, også dem som er utsatt for menneskehandel, sier Mikkelsen.
–Det er ikke slik i dag at det å være offer for menneskehandel gir automatisk oppholdstillatelse, derfor er det desto viktigere å hjelpe mens ofrene er i Norge.
Bare det å lære dem å lese og skrive kan gi positive utslag, forteller Mikkelsen, og i tillegg har ROSA-prosjektet hatt gode erfaringer med yrkesrettede kurs.
–Det er veldig positivt om de får kommet seg ut i arbeid mens de er her, det hjelper mye på selvfølelsen samtidig som det gir dem noe annet enn kun prostitusjon å vise til etter at de blir sendt ut av landet, forklarer hun. Her er det mye som kan gjøres gjennom utvidet bruk av praksisplasser, dette er det dessverre stor mangel på i dag, sier Mikkelsen.
–Dessuten bør det satset mer på psykologisk bistand, understreker hun. Det fantes et tilbud tidligere som dessverre ble nedlagt, og det så jeg hjalp mange med å håndtere angst og traumer i hverdagen.
Har dere merket noen forandring i pågangen til ROSA etter sexkjøpsloven? Er det noen trender som har forandret seg?
–Her i Oslo er det veldig stille akkurat nå, det virker som om miljøet er litt avventende på hva som kommer til å skje framover.
Mikkelsen jobber gjennom ROSA svært tett på menneskehandel- og prostitusjonsmiljøet i Oslo, men har også kontakter i andre norske byer og holder seg derfor oppdatert på trender i disse miljøene. Hun ser at politiets innsats har stor påvirkning på prostitusjon og aktiviteten i miljøet.
–Vi ser at miljøet responderer veldig på hvor mye innsats det er fra politiet. For eksempel hvis det er en rettssak i Bergen mot organisert menneskehandel, så går antallet prostituerte ned der. Spørsmålet blir hele tiden hvor mye ressurser som settes av til dette formålet. Det så vi for eksempel i Trondheim der politiet på et tidspunkt sluttet å jobbe mot miljøet, og antallet prostituerte økte umiddelbart.
I tillegg til å være veldig vare på hvor mye innsats politiet og rettsvesenet legger i arbeidet mot menneskehandel og prostitusjon, har det i løpet av de siste årene utviklet seg en ny trend i miljøet.
–Vi ser at bakmennene flytter prostituerte mellom byer for å hindre dem i å kontakte hjelpeapparatet, og gi kundene inntrykk av “fersk vare”.
–Vi ser at bakmennene oftere flytter de prostituerte mellom byer i Norge. Vi tror det er to hovedgrunner til dette: For det første forhindrer det de prostituerte å ta kontakt med hjelpeapparat eller bygge seg et nettverk siden de er liten tid på hvert sted. For det andre gir dette kundene i de forskjellige byene inntrykk av «fersk vare», og kan derfor være lønnsomt for bakmennene, forteller Mikkelsen.
Du uttalte i Aftenposten i august i fjor i forbindelse med en menneskehandelssak at politiet måtte bli bedre på å identifisere ofre for menneskehandel, og at de trengte mer kunnskap om temaet. Har du inntrykk av at det har blitt prioritert?
–Nei, og det er i så fall ikke bra nok, slår hun fast.
–Det må satses mer på kunnskap om menneskehandel allerede på Politihøgskolen. I dag har politiet i de største byene egne grupper som jobber med menneskehandel , og disse gruppene er veldig flinke, men så har du alle de andre i politiet som blant annet gjennomfører utlendingskontroller, det er disse som kan for lite, mener hun.
–Det må satses mer på kunnskap om menneskehandel allerede på Politihøgskolen.
–Denne mangelen på kunnskap fører til at ofre for menneskehandel blir oversett. Vi hadde en episode der politiet assisterte med å kaste ut seks nigerianske kvinner fra en liten leilighet. Politiet stilte aldri spørsmål ved hvorfor seks nigerianske kvinner uten lovlig opphold i Norge bodde på madrasser på gulvet i en liten leilighet som var leid ut til en mann de ikke var i slekt med. Det at politiet ikke stilte kvinnene noen spørsmål eller hadde mistanke om at dette kunne være menneskehandel, holder ikke mål.
Nå som loven er evaluert, hva håper du blir utviklingen videre?
–At loven består og at fokuset flyttes over på hva vi kan gjøre for å hjelpe kvinner og menn som er i prostitusjon.
–Det vil innebære å identifisere hvilke tiltak som trengs og bevilge penger til disse. Vi kan ikke sitte å diskutere denne loven i halvannet år til, det har vært for mye fokus på selve loven og for lite på hva som faktisk trengs for å bedre situasjonen for mennesker som ønsker seg ut av prostitusjonen, avslutter Mikkelsen.
