Fraværet av penger i et samfunn som er basert på konsum fratar oss våre borgerrettigheter, sier Ramòn Espinar Merino fra organisasjonen «Ungdom uten framtid». Han var en av innlederne under stormøtet «Veier ut av krisa.»
Av: CTH, nettredaksjonen
Europa gjennomlever sin største økonomiske og sosiale krise på 30 år. Om lag 120 millioner mennesker i Europa lever i dag under fattigdomsgrensen. Lønninger kuttes, rettigheter forsvinner. En krisepolitikk som ikke fungerer, etterlater en ung voksen- generasjon med unge mennesker uten muligheten til å etablere seg. Finnes det noen løsning på krisen? Under stormøtet «Veier ut av krisa» snakket flere aktører fra ulike organisasjoner.
– Vi må basere løsningene på våre egne, og ikke politikernes behov. Vi må angripe de underliggende kreftene som fører til at denne økonomiske og sosiale krisen videreføres. Vi må tørre å forestille oss et annet Europa, og gå sammen om et transeuropeisk, globalt samarbeid, sier forsker og aktivist Pasco Sabido fra organisasjonen Corporate Europe Observatory (CEO). I sin innledning tok Sabido særlig til orde for å komme frihandelsavtaler, som TTIP, til livs.
CEO jobber for å avdekke og eksponere storselskaper og finanslobbyens innflytelse i europeisk og internasjonal politikk.
– En av de mest avgjørende løsningene må være å implementere gode handelsavtaler i de politiske kriseplanene, sier Feliepe Van Keirsbilck, generalsekretær i organisasjonen CNE mener et pan-europeisk samarbeid er avgjørende for å øyne en ende på den europeiske krisen.
– Vi har sett forsøk på handling, men det er ikke nok. Nå Langt på vei er den europeiske krisen et politisk valg. Problemet er ikke at det ikke er nok mat, nok jobb eller nok plass til alle- for det er det. Problemet er fordelingen. Det vi må gå sammen om, som må være vårt felles mål må være at alle oppnår sine fundamentale rettigheter, sier Keirsbilck.
Hardest utover de unge
Redaktør i Manifest Analyse, Ellen Engelstad, har fulgt ungdom i de kriserammede, europeiske landene. Resultatet skal bli en bok om hvordan unge mellom 20 og 35 år lever under den sosiale og økonomiske krisen.
– For dem er umulig å planlegge framtiden. Felles for mange jeg har snakket med, er at de ikke lenger har noe håp for framtiden. De føler seg forbigått av politikerne, og sviktet av demokratiet.
– De færreste har råd til å flytte hjemmefra og etablere seg på egenhånd. De fleste jeg har snakket med svarer «reise ut av landet» på spørsmål om hvilke planer de har for framtiden, sier Engelstad.
Maria Triantafyllou fra det venstreorienterte partiet Syriza i Hellas forteller om mangel på sosiale tjenester, sykehus uten medisiner, 400.000 familier helt uten inntekt, og masseutvandring av unge som noen av konsekvensene av den økonomiske krisen i Hellas.
– Syriza vil ha politisk oppslutning, men ikke bare som et parti på venstresiden som snakker om gode løsninger. Vi søker å være en politisk kraft med mål om å revitalisere det kriserammede Hellas. Den greske befolkningen lever befinner seg i dag i en humanitær krise som folket lider under. Vårt mål må være å mobilisere til folkets overlevelse, avslutter Triantafyllou.
