Flere midlertidige ansettelser, mer overtid og helgearbeid. Færre rettigheter som arbeidstager. Det er konsekvensene av endringene i arbeidsmiljøloven som regjeringen ønsker å innføre. Bli med på markering mot endringer i arbeidsmiljøloven på Youngstorget tirsdag 23. september, og kom på Globaliseringskonferansens åpningsmøte Frihet 30. oktober.
Arbeids- og Sosialdepartementet har på vegne av Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen lagt frem forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven (AML). Blant endringene finner vi:
–arbeidsgivers utvidet rett til midlertidige ansettelser
–arbeidsgivers større rett til å pålegge overtidsarbeid og lengre arbeidsdager
–arbeidsgivers større rett til å pålegge helge- og søndagsarbeid
–dårligere kompentsasjon til arbeidstakere for beredskapsvakt
Hva skjedde med arbeidtakers rett til fast arbeid og forutsigbar inntekt? Arbeidstakers rett til å betalingssikkerhet for lån til egen bolig? Retten til å slippe å stå med lua i hånda?
Og spørsmålene virker ganske betimelige. Regjeringens begrunnelse for endringen er at sårbare grupper lettere skal få seg arbeid, at arbeidstakere skal kunne tilpasse arbeidstiden egen livssituasjon og at de skal få mer fleksibilitet i arbeidslivet.
Men det er bred motstand mot endringene. LO, Fellesforbundet og Handel og Kontor har reagert særlig negativt. De frykter nettopp heller at arbeidstagere i større grad må gå med lua i hånda og forholde seg til et langt mer uforutsigbart arbeidsliv.
Økt utrygghet
Blant de negative konsekvensene de frykter endringene vil føre med seg, er at flere midlertidige ansettelser vil undergrave faste ansettelser som hovedregelen i norsk arbeidsliv og skape utrygghet for de ansatte.
–Færre faste stillinger og mer midlertidighet øker utryggheten for ansatte, og skaper et klima hvor folk ikke tør å si i fra, og hvor terskelen for å fagorganisere seg vil øke, mener John Thomas Suhr, avdelingsleder ved Oslo og Akershus Handel og Kontor, og medlem i NSFs faglige utvalg.
Det sier seg selv at utrygghet er sterkt frihetshemmende for den enkelte det rammer. Det er vanskelig å føle seg fri når man ikke vet om man har jobb eller inntekt om tre måneder.
–Den friheten en arbeidsgiver føler ved å kunne velge om en ansatt skal få lov å jobbe en måned til, om den skal byttes ut med en annen, eller hvem som skal gis den ledige lørdagsvakta, er en helt annen frihet enn den en ansatt får av retten til fast jobb og vern mot oppsigelse, fortsetter han.
Frihetskamp på Globaliseringskonferansen
– Vi godtar ikke at de som sa nei til demokrati på arbeidsplassene, kidnapper frihetsbegrepet. Vi godtar ikke at de som vil øke forskjellene mellom folk skal få gjøre det i frihetens navn sa LO-leder Kristiansen i sin 1. mai-tale i år.
30.oktober innleder hun Globaliseringskonferansens åpningsmøte med Fagbevegelsens frihetskamp – kampen mot å stå med lua i handa.
– Dette går rett i kjernen på hva vi i NSF ønsker å ta opp med å løfte fram temaet Frihet. Vi ønsker en frihet fra sterke avhengighetsforhold til andre. Og da er det en dårlig ide å forskyve maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ved å svekke rettighetene til de ansatte, sier Nina Skranefjell, styreleder i Norges Sosiale Forum, og leder av Globaliseringskonferansen.
Trygge arbeidstakere med faste jobber gir oss ikke bare forutsigbarhet og trygghet i hverdagen – men også mulighetene til medvirkning over egen arbeidssituasjon, fortsetter hun.
– Et demokratisk og innovativt arbeidsliv skapes gjennom et organisert arbeidsliv hvor relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er basert på samarbeid, maktbalanse og forutsigbarhet.
Den friheten en arbeidsgiver føler ved fritt kunne pålegge eller innvilge søndagsarbeid, kveldsvakter og avspasering, er en helt annen type frihet enn den en ansatt får av forutsigbar arbeidstid og inntekt. Kom på markering mot endringer i Arbeidsmiljøloven og vis at du ikke står med lua i handa 23. september, og på Globaliseringskonferansen 30. oktober.
