Form: Plenumsmøte

Verdens Sosiale Forum kom i en tid med store sosiale bevegelser med store protester mot WTO i Seattle i 1999, mot G8 i Genova i 2001 og Zapatistenes inntreden på det globale politiske kartet nyttårsaften 2000. Etter dette så har vi sett en rosa bølge i Latin-Amerika, den arabiske våren og flere protestbølger som Occupy og Indignados. I 2019 så vi folkelige protestbevegelser i hele verden, fra protester mot autoritære og undertrykkende regimer, til millioner av unge mennesker som marsjerte verden over mot klimaødeleggelser. Så kom korona og med ett ble demonstrasjoner og tradisjonelle uttrykk for motstand stanset, og flere regimer har benyttet muligheten til å innføre innskrenkninger på demokratiske rettigheter. Samtidig viser pandemien oss de urettferdige systemene enda tydeligere. Økt ulikhet og en global usolidarisk vaksinepolitikk viser klart at kampen for en alternativ globalisering er viktigere enn noen gang. Hvordan skaper vi solidaritet i krisetider og post-korona? Hva kan vi lære av kamper og bevegelser som har kjempet for en alternativ globalisering i de siste 20 årene, for å bygge en global og solidarisk motmakt? Hvordan går vi videre fra protester til organisering og endring? Hvilken rolle spiller norsk sivilsamfunn overfor hverandre, og de internasjonale bevegelsene? *** Billetter kan kjøpes her

I stedet for rettferdig fordeling, kjøpte rike og mektige land opp majoriteten av vaksineforsyningene fra de få produsentene på markedet. Dette til tross for at flere land i det globale Sør fasiliterte kliniske tester på vaksinene. Dette har ført til enorm skjevfordeling av vaksiner, men også mulighetene land har til å åpne opp igjen, og ivareta sine borgere. Det sosioøkonomiske gapet mellom det globale Nord og Sør vil som resultat kunne bli enda større. Er det på tide å reformere dagens patentsystem? Patentrettigheter og opphavsrett kan høres ut som en god ide for å sikre innovasjon og inntjening. Men i stedet fører det til markedskonsentrasjon og høye priser. Norge har nå tatt over formannskapet i TRIPS-rådet i WTO. Dette er organet som har ansvaret for patentbeskyttelse, og det er her forslaget om patentunntak på COVID-19 vaksiner under pandemien flere ganger har blitt avslått. Til tross for at forslaget støttes av WHO og omtales som et essensielt tiltak for å håndtere pandemien. I utviklingsland kan patenter på medisin føre til at mange ikke får tilgang til viktige medisiner, det være på grunn av fordeling eller kjøpekraft. Med patenter på livsviktige medisiner og vaksiner blir kampen om sunn global folkehelse systematisk motarbeidet. Folk får ikke de medisinene de trenger, og vi risikerer å unødvendig forlenge pandemier og epidemier. Vi ser det med koronapandemien nå, og vi vil se det igjen dersom endringer på dette feltet i patentregelverket ikke vinner fram.

Urfolk lever fortsatt med naturen og av næringer som er tett knyttet til naturen. Dette medfører at de merker klimaendringer først på kroppen og må ta konsekvensene av det moderne samfunnets utvikling. Samtidig er urfolk de som må ofre mest i det grønne skiftet. Hvordan løser vi dette? Hvordan påvirker klimaendringer urfolk og hvilke utfordringer møter urfolk i det grønne skiftet? Urfolk vil også ta del i å stanse klimaendringer, men hvor mye skal de ofre av sitt eget livsgrunnlag? Innledningsvis får vi innblikk i situasjonen i Sápmi og i Latin-Amerika, hvor klimaendringer og «det grønne skiftet» påvirker urfolks liv og næring. Deretter følger en samtale om hvordan man kan løse klima- og miljøutfordringer, både som urfolk og i samarbeid med urfolk. Deltakerne vil diskutere utbyggingen av grønn energi og koble det mot en forståelse for begrepet «grønn kolonialisme». Vi prøver å finne ut hvordan nå klimamål og hvordan man inkluderer urfolk i å finne gode løsninger. Vi inkluderer utfordringer som jernbane, vindmøller, gruvedrift, plantasjer, med mer. Til slutt: Hvilke menneskelig konsekvenser innebærer tapte landområder?