Det er ikke lenger et spørsmål om kroppspress finnes. Det vet vi. Derfor er det på tide å snakke om hvem som er skyldig og hva som må gjøres.
Av: Andrea Sjøvoll, leder i PRESS – Redd Barnas ungdomsorganisasjon
Vi møter et enormt press uansett hvor vi går. Det handler om hvordan vi skal oppføre oss, være, og ikke minst se ut. Mediene har den siste tiden satt søkelyset på hva kroppspresset fører til. «Generasjon Prestasjon» eller «Generasjon Perfekt» kaller de oss. En generasjon som er på bristepunktet psykisk, men som utenifra virker tilsynelatende perfekt, med perfekte kropper, perfekte karakterer, perfekte venner og perfekte Facebook-profiler.
Men mediene serverer er en analyse av situasjonen, ikke en løsning. Hvor mye bevis trenger vi for å begynne å snakke om tiltak og løsninger?
Den forrige regjeringen, med barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen i spissen, tok initiativ til en utredning om kroppspress og retusjert reklame og påvirkningen det har på ungdom. Utredningen ble gjennomført av SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning). Men det rapporten ga oss, var ikke tiltak og løsninger. I rapporten skriver de: «Helt til slutt vil vi understreke at vår undersøkelse støtter BLD’s bekymring om at det er et stort kroppspress ute i samfunnet, og som særlig mange jenter sliter med. Alle tiltak som kan bekjempe dette bør derfor utredes og prøves.»
I debatten har sosiale medier ofte blitt presentert som hovedgrunnen til at ungdom har dårlig psykisk helse. Men hvordan kan man skylde på sosiale medier? Å skylde på sosiale medier, er å legge skylde på ungdom.
Det er ubeskrivelig dårlig gjort å lenge skylda på ungdom, som aldri har ønsket dette presset eller skapt det, men som likevel blir mest påvirket av det.
Kroppspresset som barn og unge møter i dag begrenser deres frihet. Kroppspress er et stort problem med alvorlige konsekvenser, likevel blir de som snakker om det, og prøver å endre det, fort latterliggjort og bagatellisert. «Hvis du ikke tåler å se fine damer, så kan du jo bare la være å kjøpe de magasinene eller se på plakatene», «Dere er bare misunnelige fordi dere ikke passer inn i dette idealet» eller «ingen vil vel se stygge troll i reklamene» er det vi får høre når vi snakker litt høyt om det som kanskje begrenser ungdoms frihet aller mest. Slike tilbakemeldinger begrenser ungdoms mulighet til å stå opp mot dette presset, for hvem mister vel ikke motet av å møte dette oppgulpet?
Vi er nødt til å ta barn og unges rop om endring på alvor, hvis ikke står vi i fare om å miste en hel generasjon ungdom i jaget etter det perfekte. Vi må snart gi ungdom muligheten til å få frihet fra kroppspresset.
