Globaliseringskonferansen 2014 ble åpnet av Per Fugelli, Mette Nord og Åsa Linderborg. – Venstresiden må bli flinkere til å ta frihetsbegrepet tilbake og få det til å skinne, mente de.
Av: Ane Hermanstrand, nettredaksjonen
Årets tema for konferansen er frihet, og det var også dette møtets talere valgte å snakke om. Styreleder i Norges Sosiale Forum, Nina Skranefjell, holdt først sin åpningstale, hvor hun viste til rettigheter de fleste barn av velferdsstaten tar for gitt.
– Disse rettighetene og denne uavhengigheten kommer ikke av seg selv. Det er de sosiale bevegelsene; fagbevegelsen, fredsbevegelsen, solidaritetsbevegelsen og kvinnebevegelsen som i en langsiktig kamp sloss for disse, og behovet nå er kanskje større enn før, åpnet hun.
Per Fugelli, professor i sosialmedisin, Åsa Linderborg, svensk forfatter og redaktør, og Mette Nord, Leder i Fagforbundet fulgte opp. De har alle vist et engasjement for frihet, hva det er og hvordan vi kan skape og verne om den.
– Vi kan ikke bare stå ved klagemuren og rope akk og ve. De blå har gjort frihet til sitt varemerke. Venstresiden har ikke vært gode nok til å ta friheten tilbake og få den til å skinne. Det må gjøres, manet Fugelli.
Det store fellestrekket og enigheten under møtet var at frihet og trygghet går hånd i hånd, samtidig går ufrihet hånd i hånd med frykt. Dette trakk også Nord fram i sin tale, og viste til at trendene vi har sett her i Norge er en del av en global trend: Fagorganisasjonene mister makt og dermed mister også arbeidstakere sin trygget i forhandlinger med arbeidsgiver. Det utvikler seg et løsarbeidersamfunn der arbeidstaker stiller med minimale rettigheter og stor utrygghet samtidig som arbeidsledigheten øker.
Denne tråden plukket også Åsa Linderborg opp. Hun snakket om prekariatet, den nye klassen av folk som står utenfor arbeidsmarkedet. Disse preges av deltidsarbeidere og vikarer med lave lønner og minimal sikkerhet, de kan ikke klage på arbeidsforholdene fordi de er utbyttbare. Det står alltid noen nye der for å ta deres plass. Derfor er det meningsløst å påstå at kampen for frihet ikke er en klassekamp, mente hun.
Frihet og fleksibilitet har alt for lenge vært slagord for å gjennomføre en usosial politikk, var de alle enige om. Det er på tide å ta skjea i egen hånd.
